Tema a til å

En aksesjon er en formell tilvekst til samlingene.

Preventiv konservering omhandler gode bevaringsforhold som vil forebygge eller bremse nedbrytningen av materialet. Alle som jobber i museum jobber med forebygging. Aktiv konservering er stabiliserende inngrep på objektet og skal kun gjennomføres av materialkonservatorer.

I museene finnes lyd, film og videomateriale, både i analog form og mer og mer digitalt født materiale. I 2019 ble det gjort en omfattende kartlegging av audiovisuelt materiale. Rapporten kan blant annet leses her.

Ved avhending går det juridiske eierskapet til en gjenstand fra en eier til en annen.

Benchmarks er et selvevalueringsverktøy for museer.

I flere regioner er det inngått et beredskapssamarbeid mellom kulturinstitusjoner og Brann- og redningsetaten. Både Oslo/Akershus (KKOA) og Hordaland har etablert denne type samarbeid. Videre har Nasjonalt forum for kriseberedskap og restverdiredning (FORK) eksistert en del år.

I juni 2020 bød Riksantikvarieämbetet, i samarbeid med Digital Humanities Uppsala universitet og Europeana, inn til seks webbinarer i serien ”Berika metadata – berika forskning”. Innspillingene finnes i lenke under.

Museene har et ansvar for å ha tilfredsstillende kontroll over samlingene sine og for å sikre at samlingenes oppbevaringsforhold optimaliseres i forhold til klima, lys, vannskader, renhold, håndtering, brann- og tyverisikring, og konservering. Museene må også ha en plan for sikring av sine samlinger og for krisehåndtering.

Mange museer lager egne planer for bevaring eller har en bevaringsplan som delplan i en samlet samlingsforvaltningsplan. En bevaringsplan bør inneholde kapitler om magasinforhold og hvordan vedlikehold og forbedringer skal skje. Videre vil en slik plan kunne inneholde kapitler om klimaovervåking, rutiner for ettersyn og renhold, skadedyrkontroll, håndtering av objekter, mulige risiki med videre. En bevaringsplan bør bygge på Benchmarks. Her presenteres både noen råd om hvordan en bevaringsplan kan lages og noen eksempler på planer.

Ved hjelp av tilskudd fra Riksantikvaren, skal NIKU i samarbeid med RISE Fire Research samle inn erfaringer om bruken av brannbeskyttende tekstiler for å skjerme mot brann og beskytte kulturminner, museumssamlinger og andre uerstattelige gjenstander. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2020 og rapport foreligger.

Bruk av samlingene omfatter alle sammenhenger der samlingene blir benyttet både i kommersiell og ikke-kommersiell formidling, i utstillinger, publikasjoner, forskning og undervisning. Det handler både om analog og digital bruk.

Forvaltning av bygningssamlinger på museum.

FNs bærekraftsmål og Agenda 2030 berører i høy grad også museene. Her samles en del informasjon om hvordan samlingsforvaltningsarbeidet kan bli mer bærekraftig.

En Creative Commons-lisens er en av flere offentlige lisenser for opphavsrett som muliggjør gratis distribusjon av et ellers opphavsrettsbeskyttet "verk". En CC-lisens brukes når (f.eks) en forfatter ønsker å gi andre mennesker rett til å dele, bruke og bygge videre på et verk de har laget. (Wikipedia)

Hvilke begrep skal man bruke for lån som går over lang tid? Ofte er begrepsbruk styrt av hva som er praksis på den enkelte institusjon. Over tid kan begrepene endre betydning og nye begrep introduseres for å nyansere. Ulike museale prosesser kan gi behov for å avklare blant annet eierskap og forvaltningsansvar, som i tur synliggjør behov for ny felles begrepsforståelse og -praksis.

Dette området omhandler langtidsbevaring av materiale som er født digitalt og fysisk materiale som digitaliseres for bevaring og for økt tilgang.

Digitale samlingskataloger effektiviserer svært mange av arbeidsoppgavene innen samlingsforvaltning.

For å kunne tilgjengeliggjøre foto digitalt på www.digitaltmuseum.no, Flickr og andre plattformer, må analoge fotografier digitaliseres.

Dokumentasjon er i denne sammenhengen forvaltning av all informasjon tilknyttet et objekt og samling. Det omhandler objektets historie før inntak, om objektet, og dokumentasjon av objektets museumsliv. I Spectrum 5.0 kalles denne søylen Informasjon om samlinger.

Museum of London og deres regionale bevaringsteam har utviklet et e-læringssystem for bevaring. Kurset omfatter ulike tema som plan for nødsituasjoner, håndtering av objekter, pakking av objekter på magasin og for transport, skadedyr m.v.

Det er mange grunner til at museumsobjekter emballeres. I magasin vil emballasje bidra til å beskytte objektene mot støv, lys og klimasvingninger. Ved transport vil emballasjen i tillegg virke stabiliserende og sikre objektet mot skader forårsaket av bevegelse og forflytning.

Bevaringstenestene ved Museumssenteret i Hordaland har laget informasjon om hvordan en best pakker objekter for frysing. Frysing er én metode for å sanere insekter.

Emballasje beskytter objektet mot negativ påvirkning, som støv, lys, og små klimasvingninger.

Bevaringstenestene, Museumssenteret i Hordaland har laga ei rekke nyttige råd om pakking av objekter. Under finns ein instruks om pakking av keramiske gjenstander. Konservator Ida Fløystad Brevig frå Bevaringstenestene, har og laga illustrasjonar som tips til korleis keramiske gjenstandar best bør pakkast.

Det museumsetiske regelverket, utformet av ICOM, definerer etiske prinsipper for arbeid i museer verden over og gjelder både for museumsansatte og styret. Også frivillige og venneforeninger skal gjøres kjent med regelverket. Det etiske regelverket, som første gang ble vedtatt i 1986 og revidert i 2004, er under ny revisjon av ETHCOM - ICOMs etiske komité (2023). Regelverket er publisert på 38 språk.

Å flytte objekter til bedre og/eller nye magasin krever god planlegging og forberedelse både når det gjelder beregninger av plass, logistikk og utnyttelse av arealene best mulig. Da er det vesentlig å tenke i kubikkmeter og ikke i kvadratmeter. Mange museer har mye erfaring med dette og vi deler her noen råd.

Ved forvaltning av fotografier berører man katalogisering, digitalisering, digital bevaring, magasinering, og rettighetshåndtering.

I følge museumsstatistikken for 2023, finnes det over 52 millioner foto i norske museer.

Dokumentariske fotografier en en naturlig del av forvaltningen av samlingene. Gjenstandsfoto vil kunne bidra til å sikre, gjenfinne og identifisere objekter. Foto er en effektiv metode for å registrere fysiske endringer over tid og i tilknytning hendelser. Digitale foto gjør samlingene mer tilgjengelige for et større publikum.

Det har til nå vært liten oppmerksomhet om at objekter i museumssamlingene kan innebære en helserisiko for ansatte og publikum. De kan også skade resten av samlinga. Objektene kan eksempelvis inneholde helsefarlige stoffer eller være satt inn med ulike kjemiske stoffer for konserveringsformål.

Språk, utøvende kunst, sosiale skikker, tradisjonelle håndverksferdigheter, ritualer, kunnskap og ferdigheter knyttet til naturen er eksempler på immateriell kulturarv iflg. UNESCO.

Alle museer må etablere et system for lagring av informasjon om samlingen. Denne artikkelen vil se på de standardene som bør være felles for dem alle.

Lån av objekter er av begrenset tid og har et spesifikt formål.

Innsamling og innkjøp kan initieres av museet selv eller som følge av et tilbud fra giver. Vi skiller mellom aktiv og passiv innsamling.

Å få møll i tekstilmagasinet og sølvkre eller i det siste skjeggkre, som går til angrep på papir, er lite hyggelig. Det er naturligvis viktig å ha gode rutiner for å overvåke magasinene. I tillegg kan noen enkle råd for å unngå insekter være til hjelp.

Det er nødvendig å holde dokumentert oversikt over hvilke objekter museet forvalter til enhver tid.

Integrated Pest Management (IPM) / Samordnet skadedyrkontroll

Workshops, seminarer og konferanser og annet som kan være av interesse legges inn i kalenderen. Vi forsøker så godt det lar seg gjøre å tilgjengeliggjøre tilknyttede presentasjoner i etterkant.

Katalogisering er en systematisk beskrivende fortegnelse over objektene i en samling. De fleste museene i det nasjonale museumsnettverket gjør bruk av Primus.

Det er viktig å benytte felles standarder for katalogisering av foto. Det er en forutsetning for god tilgjengelighet og er aktualisert gjennom digitale løsninger som Digitalt Museum og andre plattformer.

KKOA er en forkortelse for Kriseressurssamarbeid for kulturinstitusjoner i Oslo og Akershus. KKOA er etablert av og for institusjoner som forvalter materielle kulturverdier og Oslo Brann- og redningsetat.

Hvordan påvirker klimaendringene våre museumssamlinger? Flere forsker på dette og det finnes mange rapporter tilgjengelig.

Her har vi samlet noen eksempler på kontrakter og avtaler ved inntak til samlingene.

Her finnes både kommende kurs, men også lister over kurs som er avholdt tidligere.

Alt lys, og spesielt lysets UV-stråler, er svært nedbrytende for de aller fleste materialer.

I Norge finnes ingen felles faglig standard med krav til museumsmagasiner. Det finnes imidlertid en britisk standard EN 16893: 2018 Conservation of Cultural Heritage, som kan kjøpes for £246. Standarden er også er oversatt til svensk av Riksantikvarieämbetet, men kun tilgjengelig for svenske museer. Danmark laget en Magasinmanual i 2007, men som for tida ikke er tilgjengelig da den er under oppdatering.

Oppbevares museumsgjenstandene i lagerrom eller i klimastyrt magasin?

I punkt 1 i Kulturrådets policy for webpublisering står det at arkiv, bibliotek og museer bør etterstrebe åpenhet og delingskultur, og bidra til ny bruk i nye sammenhenger av nye brukere. Dette bør praktiseres innenfor rammen av gjeldende lovverk, og med vekt på brukerinteresser.

Hvorfor skal objektene fysisk merkes? Løse etiketter som festes på med hyssing og post-it lapper faller av - før eller siden skjer det. For å kunne koble objekt og dokumentasjon må objektene få fysisk merking så raskt som mulig etter at objektet er innlemmet i samlingene.

Her finnes en del råd for hvordan papir og papirbaserte verk, bøker, kart, fotografi best kan bevares.

1. juli 2018 inntrådte EUs forordning for personvern i norsk lov: GDPR - General Data Protection Regulation. Vi har her forsøkt å samle noe nyttig informasjon om det nye regelverkets betydning for samlingsforvaltning.

Museene har forvaltningsansvar for alle innlån, deponerte objekter, objekter som ikke er aksesjonsførte og rekvisitter på lik linje med den ordinære samlingen.

Preventiv konservering er forebyggende konservering.

Museene i Sør-Trøndelag (MiST) fikk i 2018 utviklingsmidler fra Norsk Kulturråds digitaliseringsprogram. Prosjektet ønsker å forenkle, forbedre og øke den digitale tilgangen til museumssamlinger og bidra til en reduksjon av de store etterslepene når det gjelder digitalisering og digital tilgang til samlingene.

En systematisk prioriteringsprosess er en verdivurdering og tilstandsvurdering av hele eller deler av samlingen, sett i sammenheng med planene for utvikling og -forvaltning av institusjonens samlinger.

I følge Til kildene! Kartlegging av regionale og lokale arkiver forvalter museene ca. 30% av privatarkiv.

Museenes samlinger tilhører samfunnet og alle har en demokratisk rett til å se objektene som bevares i museene. Besøk i magasin gir unike og verdifulle innblikk i både museets- og samfunnets historikk. "Ute av syne, ute av sinn", heter det og det kan lett skje når anslagsvis 5% av museenes samlinger vises fram til publikum.

Rengjøring i antikvariske bygninger og museumsutstillinger er primært et arbeid for gjenstandskonservatorer, da rengjøring er en del av det preventive konserveringsarbeidet. Rengjøringsmetode velges med utgangspunkt i gjenstandens materialer, teknikk og tilstand.

Norge ratifiserte UNESCO-konvensjonen av 1970 i 2007. Konvensjonen regulerer handel med ulovlige kulturgjenstander. Fra 2007 har det i Norge vært forbudt å importere kulturgjenstander uten lovmessig eksporttillatelse fra opprinnelseslandet. Eksportkontrollen i Norge skal hindre utførsel av løse kulturminner fra norske funn, gjenstander av særlig stor nasjonal betydning, og gjenstander som i utgangspunktet er ulovlig innført i landet. (Kilde: Økokrim "Kulturgjenstander, internasjonale konflikter og norske museers rolle" publ.15.11.2015).

Når en skade først har skjedd, er det viktig å redde verdier så raskt som mulig.

Har man rett til å gjøre som man vil med objektene man forvalter? I arbeidet med forvaltning av samlinger berører man etiske og juridiske spørsmål som opphavsrett, bruksrett, eiendomsrett og hensyn til personvern. Etiske hensyn (ICOMs museumsetiske regelverk) har vært sterkt vektlagt, ikke minst når det gjelder å ta objekter ut fra samlingene.

Før en skal bruke et foto må en først avklare om et foto er å betrakte som et fotografisk verk eller ikke. Deretter må en undersøke hvilken rettighet en har til å bruke fotografiet - er det vernet som åndsverk eller har det "falt i det fri" ? I vernetida kan et foto gis ulike typer lisenser, slik som CC-lisenser, Public Domain.

En kan ofte se at private firma lager reproduksjoner av kjente kunstverk som befinner seg i museers eie. Dette kan være kunsttrykk i form av plakater, kort og lignende. Har de lov til dette uten å spørre museet? Har museet rett til å bli kreditert? Hva med økonomisk kompensasjon? Vi har fått hjelp fra Nasjonalbibliotekets juridiske avdeling til å svare på disse spørsmålene.

Risikohåndtering er et grunnleggende aspekt i alle arbeidsområder innen museumsdrift. Alle langsiktige planer og alle daglige rutiner må identifisere trusler og sikre ansatte, besøkende, museumsobjekter, informasjonssystemer og bygninger. Når risikofaktorene er identifisert, må en lage sikringsplan, samt en forebyggende beredskapsplan med tilhørende plan for verdiredning.

Samlingsforvaltning omfatter i henhold til Spectrum, de fire søylene Samlingsutvikling, Dokumentasjon, Tilgjengeliggjøring (tilgang) og Bevaring. Dette nettstedet har brukt denne inndelingen som disposisjon og rammeverk.

Her har vi samlet et knippe samlingsforvaltningsplaner fra norske museer fra de seinere årene. Noen er rene dokumentasjons- og innsamlingsplaner, mens andre bruker benevnelsen samlingsplan.

Samlingsutvikling er en bevisst handling som omfatter innsamling, men også avhending og destruksjon. For at samlingene ikke skal vokse uhemmet, kreves prioriteringsprosesser der en vurderer om samlingene er i tråd med museets formål og innsamlingsplan.

Significance er en metode for å vurdere betydningen av et objekt eller en samling ved å se på verdiene knyttet til historikken, estetikken, de vitenskaplige eller de sosiale verdiene som det holder for fortiden, nåtiden og fremtiden. (Vurdering av samlinger, 2016:7).

SPECTRUM er en britisk standard for samlingsforvaltning, som har blitt adoptert internasjonalt. Den er utarbeidd og av Collections Trust og The SPECTRUM Community. Kulturrådet lanserte 24.11.2020 Spectrum 5.0. på norsk. Denne versjonen skiller seg fra Spectrum 4.0, som kom i norsk versjon i 2016, på en del punkter. Antall primærprosedyrer er økt fra 8 til 9. Appendiks er nå også oversatt til norsk.

Her har vi samlet en del stortingsmeldinger fra de siste årene som berører museumssektoren.

Det finnes samlinger med industrihistoriske opphav i mange norske museer. En del av samlingene er hele nedlagte industrianlegg eller fabrikker, der noen er museer i seg selv, mens andre inngår i et museums ansvarsområde. 15 av anleggene/miljøene har vært del av Riksantikvarens bevaringsprogram mellom 1997 og 2019.

Tekstilsamlinger består ofte av en rekke ulike objekter sammensatt av ulike teknikker- og fibrer. Ulike materialer har ulik nedbrytningstid.

Fysisk tilgjengeliggjøring skjer gjennom utstillinger, inn- og utlån og bruk av samlinger til f.eks. demonstrasjonsformål. Det blir mer og mer vanlig å åpne magasinene for publikum, ikke bare i forskningsøyemed, men også som ledd i formidling. Digital tilgjengeliggjøring på nett via plattformer og applikasjoner, slik som www.digitaltmuseum.no omhandles også her.

Tilstandsvurderinger er nødvendig dokumentasjon i tilknytning inntak, arbeid med planer for bevaring, for å vurdere grad av tilgjengelighet for publikum, og i forkant og etterkant av forflytning og transport av et objekt.

Både intern og ekstern transport krever planlegging; både med hensyn til sikring og bevaring av objekt og med hensyn til HMS.

Fotograf Uta Freia Beer og samlingsforvalter Åse Fredrikson har laget en veileder for gjenstandsfotografering i samarbeid med flere. Veilederens målgruppe er museumsfolk som ikke er faglærte fotografer.