Dokumentasjon av tilstand og behov
Før transport av gjenstander må man ha etablert rutiner som sikrer god dokumentasjon. De må sikre at tilstanden, før og etter frakt, og forflytningen blir dokumentert forsvarlig. Man må skaffe seg oversikt over foreliggende og nødvendige forsikringer, kontrakter og avtaler for bruk av objektet.
Det må også vurderes om det er behov for kontrollert klima eller spesialemballasje.
Hovedkilder for denne informasjonen er Museer i mellom; praktisk veiledning om utlån og transport av museumsgjenstander (Kulturrådet), og Bevaring og håndtering af kulturarvgenstande (Kulturstyrelsen i Danmark);digital håndbok for håndtering og bevaring av kulturobjekter.
Intern transport
Intern transport er forflytning av objekt internt i institusjonen, eller mellom institusjon og eksternt magasin.
- Les gjennom objektets tilstandsvurderinger eller konferer med fagansvarlig for å legge en forsvarlig plan for metode for transport. Her må man også ta hensyn til om det er spor av mugg eller skadedyr og sikre at disse ikke spres videre under transport.
- Sikre at man har det man trenger av personale (og at man tar hensyn til HMS) og egnet transportmiddel i forhold til objektets størrelse, -vekt og -materiale.
- For håndtering av objektet må man sørge for rene og tørre hender, eventuelt en hansketype tilpasset materialet.
- Man må også se til at klimaendringen fra lagringsplass A til lagringsplass B ikke overstiger 10 grader og 10% RF for å unngå skader på objektet. Om nødvendig må objektet emballeres og akklimatiseres for å gjennomføre forflytningen.
Ekstern transport
Ekstern transport er transport av objekter mellom institusjoner. Innenfor eller utenfor nasjonale grenser.
Ved ekstern transport er det viktig å sette av god tid til planlegging for å sikre objektet.
Les gjennom objektets tilstandsvurderinger eller konferer med fagansvarlig for å legge en forsvarlig plan for metode for transport. Sikre at merkingen av objektet er tydelig og korrekt. Vær oppmerksom på mugg eller skadedyr ved vurderingen. Disse vil kunne ha en direkte effekt på om transport av objektet overhodet er aktuelt.
EMBALLASJE
Emballering og transportmetode må tilpasses objektets sårbarhet og transportavstand. Det må legges ekstra vekt på objektets evne til å takle klimaendringer og støt ved lengre transport. Andre viktige faktorer når man velger transportmetode og emballering er objektets verdi, størrelse og antall. Man må nødvendigvis også ta hensyn til budsjett.
Primæremballasje må beskytte objektet fra det øvrige fyllmaterialet og isolasjon. Fyllmaterialet skal beskytte mot støt og vibrasjoner under reisen. En transportkasse av tre eller lettmetall beskytter og stabiliserer objektet på reisen. Transportkasse og isolering må tilpasses transportmetode og materiale.
Om transportkassen er nymalt vil det være tydelig om og hvor kassen har fått støt under reisen.
MERKING
Sikre at objektet som skal transporteres er merket, og at emballasjen er merket. Av sikkerhetsmessige årsaker skal man aldri merke kassen med bilder og informasjon om innholdet. Sørg for å merke kassen med koder og tall. Kurér vil bære med den nødvendige dokumentasjon.
Det er utarbeidet EU-standarder for transport av kulturminner. Disse, og andre EU-standarder, kan kjøpes hos Standard Norge:
Les mer om relaterte tema:
Disse sidene inneholder mer informasjon om relaterte oppgaver:
Lån av objekter er av begrenset tid og har et spesifikt formål.
Hvorfor skal objektene fysisk merkes? Løse etiketter som festes på med hyssing og post-it lapper faller av - før eller siden skjer det. For å kunne koble objekt og dokumentasjon må objektene få fysisk merking så raskt som mulig etter at objektet er innlemmet i samlingene.
Det er mange grunner til at museumsobjekter emballeres. I magasin vil emballasje bidra til å beskytte objektene mot støv, lys og klimasvingninger. Ved transport vil emballasjen i tillegg virke stabiliserende og sikre objektet mot skader forårsaket av bevegelse og forflytning.
Risikohåndtering er et grunnleggende aspekt i alle arbeidsområder innen museumsdrift. Alle langsiktige planer og alle daglige rutiner må identifisere trusler og sikre ansatte, besøkende, museumsobjekter, informasjonssystemer og bygninger. Når risikofaktorene er identifisert, må en lage sikringsplan, samt en forebyggende beredskapsplan med tilhørende plan for verdiredning.