Veileder i fotografering av museumsobjekter

Fotograf Uta Freia Beer og samlingsforvalter Åse Fredrikson har laget en veileder for gjenstandsfotografering i samarbeid med flere. Veilederens målgruppe er museumsfolk som ikke er faglærte fotografer.

Det har vært sentralt i arbeidet at den som fotograferer/dokumenterer skal kunne få mest mulig ut av det man har til rådighet av tid og ressurser. Veilederen skal både sikre gode fotografier for publisering, og sikre at museet opparbeider god dokumentasjon av objektet. Vi har i så måte stort sett fulgt CIDOCs anbefalinger for fotografier som kan brukes til å identifisere objekter, og vil anbefale at denne standarden følges så tett som praktisk mulig. (se lenger ned for CIDOCs anbefalinger, norsk oversettelse samt engelsk original). 

CIDOC, ICOM's International Committee for Documentation, legger vekt på identity photographs. Det vil si; dokumentariske fotografier som kan brukes til å identifisere objektet. Fotografiet skal være nøytralt og nøyaktig, og levne liten tvil om objektets identitet.

Veilederen sikrer dokumentasjonsfoto med informasjon om ID-nummer, størrelse og farge/gråskala kort, og en metode som gjør at man relativt enkelt kan klippe bildet og publisere det på Digitalt museum. 

Prosjektet var finansiert av Norsk Kulturråd og opprinnelig omsøkt fra Institusjonsfotografene (IFF). I 2017 overtok Museene i Sør-Trøndelag prosjektet etter avtale mellom IFF, Kulturrådet og MIST.

  • Fra fotoveileder (Foto/Photo)
    1/1
    Freia Beer

Veilederen

CIDOCS anbefalinger

CIDOC Identity photographs

Når man skal fotografere museumsobjekt er det som regel ut fra to formål. Det ene er å legge til rette for digital tilgjengeliggjøring av objektet, eller en digital representasjon av objektet for eksempel for publikasjoner og til nettbruk. Det andre formålet er for å dokumentere objektet.

CIDOC, ICOM's International Committee for Documentation, legger vekt på identity photographs.Det vil si; dokumentariske fotografier som kan brukes til å identifisere objektet. Fotografiet skal være nøytralt og nøyaktig, og levne liten tvil om objektets identitet. 

Et slik identifiseringsfotografi skal ifølge CIDOC inneholde følgende:

  • Noe som indikerer størrelse; en tommestokk, for eksempel. Grå- eller fargeskalaskilt inneholder ofte et felt som angir målestokk.
  • Farge- eller gråskalakort som referanse
  • Inventarnummeret (objektnummeret) tydelig og lesbart
  • Fotografens navn
  • Dato for fotografiet
  • Institusjonsnavnet

CIDOC foreslår å ha all denne informasjonen i et bilde, men plassert slik at informasjonen kan beskjæres og dermed la objektet ta billedflaten, for publiseringer eller annet.

CIDOC presiserer at denne metadataen også skal ligge i billedfilen, men at denne info kan fjernes digitalt og dermed er et foto med denne info meget verdifullt.

Formen og konturene av objektet skal vises tydelig, og ikke forstyrres av andre objekter eller skygger. Dette gjelder også kanten på papiret når man fotograferer tegninger, grafikk og tilsvarende.

Dokumenter inskripsjoner, reparasjoner, skader, og andre unike trekk ved objektet som kan skille det fra andre lignende objekter.

Ved digital fotografering skal man bruke høyeste oppløsning og oppbevare filen i ukomprimert format, om mulig.

Sørg for å loggføre alle fotografiene som blir tatt av objektet med metadata som ID-nummeret, navn på fotograf, tid og sted.

CIDOC anbefaler videre at man unngår å fotografere grupper med lignende objekter i ett foto. Her er unntaket grupper med objekter som hører sammen, for eksempel sittegrupper, te-sett, sko-par, skipar, kostymer og så videre. Da er det viktig å huske å fotografere helheten i tillegg til delene.

Unngå uheldige påvirkninger fra lys; skygger, refleksjoner, overbelysning osv., som forstyrrer forståelsen av objektet. Ideelt sett er objektet avfotografert i et nøytralt lys som tydelig viser nyanser, detaljer, teksturer og skader.