Magasinbygg

I Norge finnes ingen felles faglig standard med krav til museumsmagasiner. Det finnes imidlertid en britisk standard EN 16893: 2018 Conservation of Cultural Heritage, som kan kjøpes for £246. Standarden er også er oversatt til svensk av Riksantikvarieämbetet, men kun tilgjengelig for svenske museer. Danmark laget en Magasinmanual i 2007, men som for tida ikke er tilgjengelig da den er under oppdatering.

Det finnes ikke én oppskrift på hva som er best. Her vil vi drøfte en del faktorer en bør tenke på og ta stilling til når en planlegger magasin og presentere en del eksempler på magasin som er bygd de seineste årene og som er under bygging og planlegges bygd. Deler av innholdet på denne siden er hentet fra foredrag på seminar om magasinbygg, arrangert på Elverum i 2019, samt befaringer i magasin og samtaler med museumsfolk.

Skal museumsmagasinet være åpent for publikumsvisninger eller kun arbeidssted for ansatte med besøk av forskere, studenter og museumskolleger? Eller skal alle objekter være konservert, katalogisert, fotografert osv. før de kommer til magasinet, slik at ingen behøver å ha arbeidsplassen sin der permanent? Skal magasinet romme størst mulig antall objekter på minst mulig plass med mobile pallereoler, pallebur og lagerautomater eller skal det være plass for bevegelse mellom faste reoler?

Valget har konsekvenser for romplan, sikkerhet, materialvalg, ventilasjon, farger og for driftskostnader. Men samtidig er det et valg mellom økt tilgang til samlingene som et demokratisk virkemiddel eller å «skjule» det meste av samlingene for offentligheten.

Flere steder i Europa bygges det nye publikumstilgjengelige magasin (Boijmans) og noen har vært i drift i flere år (GMRC). En ser at flere bygger forskningssentre som del av disse magasinene og/eller at administrasjonen legges i sentrene.

• Glasgow Museums Research Centre
• Schaudepot für Gestaltung (Zürich)
• Vitra Schaudepot (Weil am Rhein)
• Depot Boijmans van Beuningen (Rotterdam)
• V&A East (London)

Med nye klimautfordringer der klimaet blir villere, våtere og varmere, har det betydning hvor magasinet bygges. Skal det bygges under bakken eller over bakken? 

CCNL - Collectiecentrum Nederland - er et fellesmagsin for fire store institusjoner: Rijksmuseum, Nederlands Openluchmuseum (friluftsmuseum), Paleis Het Loo og Rijksdienst voor het Cultureel Erfgoed, bygger nytt magasin i Amersfoort, over bakkenivå. I Norge bygges Mjøsmuseets nye magasin også over bakkenivå, et sted med tørt klima og uten flomfare, langt fra Mjøsas bredder. Jærmuseet har derimot valgt å bygge under bakken, i sandjord.

Et annet viktig prinsipp når det gjelder beliggenhet er nærhet til nødetater, ikke minst en døgnbemannet brannstasjon og med kort utrykningstid for politi og vaktselskap. Hvis det er snakk om fellesmagasin, vil nærhet til de fleste brukermuseene og nærhet til fagmiljø være viktige faktorer, samt nærhet til offentlige transportmidler. Enkel adkomst for levering av objekter og reguleringsstatus er andre krav vedrørende lokalisering. Beliggenhet i forhold til ulike krisesituasjoner er også viktig. Magasinet bør derfor ikke plasseres i nærheten av eller i enden av en flyplass, i nærheten av antatte bombemål ved krig m.v. 

Takets konstruksjon er viktig. Flate tak vil før eller siden få vanninntrenging, så taket bør ha en skrå. Torvtak som magasinerer fuktighet er heller ingen god løsning.

Gamle lager- og industribygg blir ofte brukt som magasin eks. Vestfoldmuseenes samlingssenter, Museumssenteret i Hordaland, den gamle stålullfabrikken (Trollull) i Østfold. Det krever ofte store investeringskostnader for å gjøre byggene egnet som magasin. Det kan handle om å bygge rom i rommet, endre planløsninger, tilpasse døråpninger, problemer med å få store gjenstander inn, søyler uheldig plassert m.v.

Fjellhaller/gruver er også brukt (Åmøy i Rogaland, Norsk Bergverksmuseum). Selv om en fjellhall har stor termisk bufferkapasitet, er det andre utfordringer, adkomsten er ofte lang og kronglet og det egner seg dårlig å ha arbeidsplass for å arbeide med objektene grunnet mangel på dagslys og ofte også lavt oksygennivå, slik rapporten Fullt hus! (2019) påpeker. Mangel på dagslys er også en utfordring for de som har midlertidige arbeidsplasser i MiSTs leide magasinlokaler på Dora.

Investeringskostnader: Har en egen tomt, må leie eller kjøpe tomt? Dersom en velger en løsning med å få mest mulig inn på minst mulig areal, blir det naturligvis rimeligere da behovet for m2/m3 blir mindre enn dersom en velger løsninger med mer gangareal. Så må en naturligvis ta høyde for innredningskostnader. Kompaktreoler er kostbare i innkjøp, men en får store mengder objekter inn i reolene og en sparer derfor antall kvadratmeter.

Driftskostnader: Hvor store driftskostnader har en mulighet til å håndtere? Dersom en bygger et magasin som ønsker å ta imot publikum vil driftskostnadene øke, både fordi kravene til avstand mellom reoler er større, klima vil påvirkes, renhold, sikkerhet, omvisningspersonale m.v. Dersom et publikumstilgjengelig magasin i tillegg legges utenfor allerede etablerte museer, vil driftskostnadene øke ytterligere, ved at en har behov for ekstra infrastruktur.

I Vejle, Danmark er der bygd magasin med passiv klimatisering (2013), og gjort mye forskning omkring magasinspørsmålene. De har oppnådd å ha hevet kvaliteten på museumsbygg, samtidig som de har redusert CO2-utslipp og hatt lavere bygg- og driftskostnader enn andre magasinbygg. Mens energiforbruket på et konvensjonelt magasinbygg med klimastyring er på 28KWh/m3/år, så er tilsvarende tall for Vejles byggekonsept (2013) på ca. 0,4 kWh/m3/år. Energikostnaden utgjør hhv. 2.016.000 DKr og 29.000 DKr (Lise Ræder Knudsen, foredrag på Magasinseminar, mars 2019).

Collectiecentrum Nederland velger prefabrikerte betongvegger med isolasjon iflg.prosjektleder Karen Keeman. På taket er det 25 000 m2 solpaneler og bygget er nesten klimanøytralt (iflg. foredrag 2019 og studietur 2018).

Det nye dokumentasjonssenteret ved Anno Museum  og magasinbygget ved Mjøsmuseet bygges i tre (gran)(iflg. foredrag ved Vigdis Vingelsgaard og Arne Julsrud Berg, magsinseminar 2019). De bygger på forskning om nøytrale materialer i museumsmiljø. Mjøsmuseet har ikke isolasjon i golv, for å kunne benytte seg av jordvarme.

Litteratur: Monica Fjästad, Finn Englund, Martin Ferm, Anders Karlsson og Einar Mattson(2011) Bevarande inomhusmiljö? Neutrala material i museimiljö.

• Danske lav-energi magasiner og den nyeste udvikling
• Lise Ræder Knudsen m.fl.: Lav-energi magasin, 2017

Når det bygges nye magasinbygg bør en vurdere en BREEAM sertifisering. BREEAM står for Bærekraftig design, miljø og innkjøp. Dette er en internasjonal standard som finnes oversatt til norsk.

• Miljøsertifisering