Teknisk-industrielle samlinger

Det finnes samlinger med industrihistoriske opphav i mange norske museer. En del av samlingene er hele nedlagte industrianlegg eller fabrikker, der noen er museer i seg selv, mens andre inngår i et museums ansvarsområde. 15 av anleggene/miljøene har vært del av Riksantikvarens bevaringsprogram mellom 1997 og 2019.

  • Norsk trikotasjemuseum
    1/1
    Norsk trikotasjemuseum, Salhus Ann Siri H. Garberg

De fleste industrianleggene tilhører vår relativt nære historie og har vært i drift fram til 1990-tallet, mens for eksempel bergverkene, har en historie tilbake til 1600-tallet. Andre anlegg  som oljeinstallasjonene i Nordsjøen, kan ikke bevares fysisk, kun gjennom omfattende dokumentasjon. 

Felles utfordringer

Denne type samlinger har en rekke spesielle utfordringer i forhold til andre museumssamlinger. Det gjelder størrelse på objektene, produksjonslinjer og -miljø, kontekst, kompleksitet og teknisk fagspråk. I tillegg skal de teknisk-industrielle samlingene holdes helt eller delvis i operativ stand for å kunne demonstrere produksjon (eks. Sjølingstad Uldvarefabrik) eller frakte mennesker (eks. Thamshavnbanen). Det kreves et kontinuerlig vedlikeholdsarbeid og teknisk kunnskap som snart bare eldre mennesker besitter. En annen utfordring er hvordan en best kan dokumentere og formidle industrielle prosesser.

  • Norsk Sagbruksmuseum, Spillum, 2013
    1/1
    Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Ann Siri H. Garberg

Dokumentasjon som innsamling og bevaring

Alle store museumsgjenstander og komplekse industrianlegg kan ikke vernes og bevares fysisk for framtida. Derfor vil  også dokumentasjon være et mål i seg selv og betraktes derfor som et innsamlingsarbeid. 

Det er viktig å dokumentere en virksomhet mens den fortsatt er i drift. Dette er en anbefaling gitt av TICCIH (The International Commitee  for the Conservation of the Industrial Heritage.)  

Oftedokumenteres ikke virksomheter før de er nedlagt eller kanskje siste arbeidsuke før nedleggelse. Da går en glipp av viktig kunnskap. Spor etter industriell eller teknisk virksomhet  dokumenteres også ofte lenge etter at virksomheten er nedlagt, såkalt industriell arkeologi. 

Østfoldmuseene har etablert en "beredskapsgruppe for industridokumentasjon" som rykker ut når hjørnesteinsbedrifter  i fylket er nedleggingstruet:   https://ostfoldmuseene.no/prosjekt/ostfoldmuseenes-beredskapsgruppe

Industridokumentasjon - hvordan?

Oppmåling, fotografering , film og intervjuer, samt skriftlige beskrivelser er vanlige måter å dokumentere på. I tillegg vil bedriftsarkiv, tegningsarkiv og mediaoppslag være viktig materiale. I dag finnes en rekke tekniske muligheter med 360 graders foto, laserskanning, bruk av drone, 3D fotogrammetri osv. 

Det er utarbeidet veiledere for hvordan industridokumentasjon kan gjennomføres. SIKA - Seksjon for industri, kommunikasjon og anlegg i Norges Museumsforbund, har kartlagt hva som er gjort av industridokumentasjon i Norge, samt laget en veileder i industridokumentasjon, publisert i 2019. Lenke til Du Rietz, Peter og Anne Lindgrens Industridokumentaion. Hur og varför? fra 2014 finnes også her:

Planarbeid

Norsk Trikotasjemuseum har ledet prosjekter finansiert av Kulturrådet, som har sett på forvaltningen av teknisk-industrielle samlinger, både med tanke på prioritering og dokumentasjon i Primus. De har testet Significance-metoden i arbeid med prioriteringer og de drøfter de spesielle utfordringene omkring registrering av denne type samlinger. Mer om dette i rapporten fra 2014 Forvaltning av teknisk-industrielle samlinger.

Videre har de ledet prosjektetNasjonal innsamlings- og dokumentasjonsplan for tekstilindustri (2017), en rapport som er en inspirasjon for andre prosjekt og et svar på behovet for sterkere nasjonal samhandling.

  • Ekofisk Nordsjøen
    1/1
    Ekofisk Nordsjøen Norsk Teknisk museum/Telemuseet (BY-SA-lisens)

Norsk oljemuseums industriminneprosjekt

Norsk Oljemuseum er et av museene som systematisk dokumenterer oljeanlegg i Nordsjøen som skal demonteres og fjernes. De har nettsider for hvert av anleggene som er dokumentert. Dette er gode eksempler på hvordan en omfattende dokumentasjon kan gjøres.

På Riksantikvarens bevaringsprogram 1997 - 2019

15 tekniske og industrielle kulturminner har vært på Riksantikvarens bevaringsprogram i perioden 1997 - 2019. "Tekniske og industrielle kulturminner er spor etter industriell kultur som er av historisk, teknologisk, sosial, arkitektonisk eller vitenskapelig verdi", iflg. Riksantikvarens hjemmesider. Det er vektlagt næringer som har vært viktige for Norge som industrinasjon.

 I dokumentet under presenteres disse anleggene: Atlungstad brenneri, Bredalsholmen verft, Fetsund Lenser, Folldal gruver, Haldenkanalen, Kistefos Træsliberi, Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk, Neptun Sildoljefabrikk, Næs Jernverksmuseum, Odda smelteverk, Rjukanbanen, Salhus Tricotagefabrik, Sjølingstad Uldvarefabrik, Spillum Dampsag & Høvleri, Tyssedal kraftanlegg.

Etter at Regionreformen ble innført 1.1.2020, er ansvaret overtatt av fylkeskommunene.

Ressurser

Foruten museene som arbeider med teknisk-industrielle kulturminner/samlinger, finnes det nettverk og fagseksjoner som arbeider i fellesskap med problematikk og kunnskapsdeling omkring samlingsforvaltning (og naturligvis også forskning og formidling) innenfor dette komplekse feltet:

    • SIKA - Seksjon for industri, kommunikasjon og anlegg, Norges Museumsforbund
    • Nettverk for industri- og teknologihistorie som blant annet driver nettstedet Industrimuseum.no.
    • Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie
Vi har her lagt inn en del lenker både til nettverksgrupper og til en del digitale ressurser som kan være til hjelp i arbeidet med teknisk-industrielle samlinger.

Aktuelt seminar