Fotoinnsamling

I følge statistikk pr. 2016, finnes det omlag 34 millioner foto i norske museer.

Fokus har så langt vært å samle inn, digitalisere og publisere eldre bildesamlinger. Hvordan skal museene forholde seg til de enorme mengder av foto som tas ved hjelp av smarttelefoner og digitalkamera i dag? Mens det på 1960-tallet ble tatt omlag tre milliarder foto årlig i hele verden, antar man at det nå tas omlag 400 milliarder foto pr.år på verdensbasis. 

Utvalgskriterier

Med den store mengden foto som finnes, er det viktig å ha en innsamlingsplan. ABM-utvikling ga i 2008 en del gode råd om utvalgskriterier i heftet Viktig og vakkert.  Det er en  fare for at en fokuserer på gamle foto, men en må også være bevisst på å tenke innsamling for framtida. Brukermedvirkning er sentralt i alt museumsarbeid og i Norden pågår flere prosjekter der publikum samler inn via instagram, bl.a. i det nordiske prosjektet #collectingsocialphoto. Elisabeth Boogh og Merja Diaz gjør rede for strategier for innsamling av digitalt fødte fotografier i sin bok Bilder för framtiden.

Ved inntak

Pass på at all tilgjengelig informasjon om fotografiets innhold, dets tid og kontekst, fotograf og teknikk er innhentet før vedtak, og katalogisert så snart vedtak om inntak er fattet. Det er viktig å sørge for en god skriftlig avtale med giver og å være oppmerksom på rettigheter knyttet til bruk av fotografiene. 

Ved inntak av et bilde eller en bildesamling bør det fremgå av skriftlig kontrakt hvilke deler av opphavsretten museet overtar (les mer i Fotojuss for arkiv, bibliotek og museum, 2011: 16-18, eller følg lenken til Rettigheter) I tillegg bør all informasjon som er nødvendig for å beregne vernetiden og utøve personvern innhentes, i den grad det er mulig: 

Navn på fotografen (ikke bare firmaet han/hun jobbet i)

Fotografens fødsels-/dødsår 

Fotografiets skapelsesår

Navn og fødsels- og dødsår på avbildede.

Andre relevante sider på Samlingsnett.no