Avhending eller destruksjon?

Det kan være mange årsaker til at man ønsker å ta et objekt ut av en museumssamling. Det kan være et ønske om å overføre det til en annen institusjon, eller at man ser at objektet har mer verdi i brukssamlingen. I begge tilfeller må det vedtas en deaksesjon, men begge tilfeller er ikke en avhending. 

Avhending innebærer at objektet overdras til ny eier. Destruksjon innebærer at objektet blir fysisk ødelagt, uten forutgående eierskifte. Deaksesjon innebærer at objektet tas ut av den permanente samlingen. (Standard for samlingsforvaltning, Spectrum 4.0 (2016): 10)

Hvorfor avhende?

I noen tilfeller er den kontekstuelle verdien, eller betydningen, av et objekt er vurdert som liten i tilknytning eierinstitusjon. Objektet blir kanskje aldri brukt i utstilling eller forskning, eller er langt utenfor det som anses som museets hovedanliggende, og havner langt ned på prioriteringslisten i arbeidet med bevaring av samlingen. Da er det grunn til å vurdere om en annen egnet institusjon vil kunne sørge for at objektets verdier blir bedre ivaretatt og fremhevet. Avhending av et objekt kan i så måte være et resultat av en prioriteringsprosess eller en annen godt dokumentert vurderingsprosess. Objektet er avhendet når eierskapet er overført til en ny eier.  

Destruksjon?

Publikasjonen Retningslinjer for avhending gir nyttige steg- for- steg råd for planlegging og gjennomføring av en prioriteringsprosess. I kapittel fire tar den for seg de valg og konsekvenser vurderingene kan føre til; enten beholde den, avhende den eller destruere den. Innenfor dette feltet er det mange begreper som til tider brukes om-hverandre, også begrepene avhending og destruksjon (i arkiv omtalt som kassasjon). Hvor man med avhending ønsker å styrke objektet, vil man med destruksjon og kassasjon å oppnå fysisk tilintetgjørelse av objektet eller arkivmaterialet. Om objektet ikke lar seg redde, det er ødelagt eller er miljøskadelig, kan det være riktig å destruere det. Det vil være naturlig å undersøke om det er mulighet for å avhende objektet, til giver eller produsent, før man vedtar destruksjon. Dokumentasjon av prosessen er viktig.

Hva er deaksesjon?

Ved både avhending og destruksjon må man vedta at objektet  formelt tas ut av den permanente samlingen. Dette vedtaket er en deaksesjon. Ønsker museet å beholde objektet, men å endre objektets status fra å være en del av den permanente samlingen med høy bevaringsverdi, til en del av bruks-samlingen (rekvisitasamlingen), eller tilsvarende, er dette også et vedtak om deaksesjon.  Siden det ikke er snakk om å endre eier, er det ikke snakk om en avhending (med mindre brukssamlingen har en annen formell eier). Prosessen frem til dette utfallet skal dokumenteres godt da bruk eller nedprioritert konservering kan forkorte livsløpet til objektet. Les mer om dette bl.a. i kapittel 4 s. 11 i Norsk Kulturråds publikasjon Retningslinjer for avhending, og under prosedyre 20 i Spectrum 4.0. 

Les juridiske betraktninger omkring destruksjon og avhending i Professor dr. juris Thomas Eegs tekst fra 2014: Juridiske betraktninger om museenes adgang til å avhende museumsgjenstander.

Se SPECTRUMS 4.0 prosedyre 20: Avhending, destruksjon og deaksesjon for minimumsstandarden. 

Begrepet Disposal er vanskelig å oversette med ett begrep til norsk. Det betyr i prinsippet «Å kvitte seg med» (kaste, ta vekk, ta utav). Mange griper til begrepet Avhende  i denne sammenhengen, og bruker avhending som et synonym til Disposal, men det er en forenkling som fører til uriktigheter. Juridisk sett betyr å avhende at man faktisk skifter eier, ikke at man «kvitter seg» med noe.

Prosessene som fører til vedtak om å ta objekter ut av samlingene, er ofte utløst av behov eller mål, som kan være synliggjort etter revisjons- eller prioriteringsprosjekter, eller av prosesser som i større grad er styrt utenfra, som sammenslåing. Det kan derfor allerede ligge premisser for deaksesjoneringen som leder til avhending (nye eiere for deler av samlingen) eller destruksjon (skadedyrangrep).  Det vil i alle tilfeller være nyttig å notere hva man ønsker å oppnå ved et vedtak om deaksesjon. Dette kan være vedtak som krever en god kommunikasjonsplan.

I all hovedsak får en deaksesjon (altså vedtaket om å ta et objekt ut av samlingen) en av disse tre utfallene: ​

DEAKSESJON UTEN EIERSKIFTE: Objektet går ut av samlingen, og inn i brukssamlingen med lavere krav til bevaring. Objektet blir på museet, men endrer status. Det må registreres inn i brukssamlingen, og merkes som bruksgjenstand. Alle protokoller oppdateres. Dokumentasjon av prosess og vedtak arkivføres.

DEAKSESJON OG AVHENDING: Objektet blir avhendet. En avhending krever at man har et eierskifte. Et annen museum eller institusjon overtar eierskapet og forvaltningen av objektet. Ifølge Spectrum skal man i dette tilfellet ikke fjerne merkingen.* All dokumentasjon av objektet må deles med ny eier. Alle protokoller oppdateres. Dokumentasjon av prosess og vedtak arkivføres.

DEAKSESJON OG DESTRUKSJON: Objektet blir tilintetgjort. Objektet har så lite verdi at man ser ingen annen mulighet enn å kaste det; destruere det. Sikre at merking blir fjernet og objektet fullstendig tilintetgjort. Alle protokoller oppdateres. Dokumentasjon av prosess, vedtak og gjennomføring arkivføres.

Spectrum påpeker at policyen for denne prosedyren skal omhandle både aksesjonsførte objekter og ikke-aksesjonsførte objekter. Det vil si, objekter som tilhører samlingen, og objekter som tilhører for eksempel brukssamlingen. Det skal stilles krav til dokumentasjon av prosessene i alle tilfeller.

*From Spectrum 5.0 © Collections Trust 2017 Deaccessioning and disposal 6

• Vel bevart. Tilstandsvurdering av museumssamlingar
• SIGNIFICANCE et verktøy for å vurdere våre museumssamlinger
• Significance 2.0