Preventiv konservering omhandler gode bevaringsforhold som vil forebygge eller bremse nedbrytningen av materialet. Alle som jobber i museum jobber med forebygging. Aktiv konservering er stabiliserende inngrep på objektet og skal kun gjennomføres av materialkonservatorer.

Dette området omhandler langtidsbevaring av materiale som er født digitalt og fysisk materiale som digitaliseres for bevaring og for økt tilgang.

Det er mange grunner til at museumsobjekter emballeres. I magasin vil emballasje bidra til å beskytte objektene mot støv, lys og klimasvingninger. Ved transport vil emballasjen i tillegg virke stabiliserende og sikre objektet mot skader forårsaket av bevegelse og forflytning.

Ved forvaltning av fotografier berører man katalogisering, digitalisering, digital bevaring, magasinering, og rettighetshåndtering.

Det har til nå vært liten oppmerksomhet om at objekter i museumssamlingene kan innebære en helserisiko for ansatte og publikum. De kan også skade resten av samlinga. Objektene kan eksempelvis inneholde helsefarlige stoffer eller være satt inn med ulike kjemiske stoffer for konserveringsformål.

Oppbevares museumsgjenstandene i lagerrom eller i klimastyrt magasin?

Preventiv konservering er forebyggende konservering.

Sikring og risikohåndtering.

Både intern og ekstern transport krever planlegging; både med hensyn til sikring og bevaring av objekt og med hensyn til HMS.

Mange museer lager egne planer for bevaring eller har en bevaringsplan som delplan i en samlet samlingsforvaltningsplan. En bevaringsplan bør inneholde kapitler om magasinforhold og hvordan vedlikehold og forbedringer skal skje. Videre vil en slik plan kunne inneholde kapitler om klimaovervåking, rutiner for ettersyn og renhold, skadedyrkontroll, håndtering av objekter, mulige risiki med videre. En bevaringsplan bør bygge på Benchmarks. Her presenteres både noen råd om hvordan en bevaringsplan kan lages og noen eksempler på planer.