Rettigheter

Har man rett til å gjøre som man vil med objektene man forvalter? I arbeidet med forvaltning av samlinger berører man etiske og juridiske spørsmål som opphavsrett, åndsrett, bruksrett, eiendomsrett og hensyn til personvern. Etiske hensyn (ICOMs museumsetiske regelverk) har vært sterkt vektlagt, ikke minst når det gjelder å ta objekter ut fra samlingene.

Dokumentasjon og rettighetshåndtering

Dokumentasjon utgjør samlet sett en institusjons juridiske forvaltningsgrunnlag, og er derfor grunnleggende for alt arbeid ved en museumsinstitusjon. Kontrakten mellom museum og giver er her et sentralt dokument, men giver er ikke nødvendigvis rettighetshaver, og kontrakten kan være mangelfull. Kontrakten kan også være foreldet med tanke på nye teknologiske muligheter som var umulig å forutsi. Ved tvilstilfeller må man bruke skjønn og fortolkning. 

ÅNDSVERKLOVEN OG OPPHAVSRETT

Åndsverkloven stadfester opphavsretten til åndsverk og regulerer dermed bruken av disse. BONO (billedkunst), Gramo (musikk) og TONO (musikk) er eksempler på institusjoner som forvalter rettigheter på vegne av sine medlemmer. Bruk av verk produsert av medlemmer av slike organisasjoner reguleres via avtaler med dem.  

Mer om juss og rettigheter:

Kulturrådets policy for webpublisering

Her legges det vekt på tilgjengeliggjøring;  

1. Arkiv, bibliotek og museer bør etterstrebe åpenhet og delingskultur, og bidra til ny bruk i nye sammenhenger av nye brukere. Dette bør praktiseres innenfor rammen av gjeldende lovverk, og med vekt på brukerinteresser. (Kilde: ABM- skrift: #72 s.13). 

Dette gjenspeiler kulturrådslovens formålsparagraf §1 (se lenke).  For å beskytte opphavsmannens interesser er det derfor nødvendig å legge til riktig lisensiering. Denne skal som hovedregel være forankret i den kontrakten som foreligger mellom museum og giver/interesseforvalter/opphavsmann. Les mer om Creative Commons- lisensiering ved å følge lenken.

Kulturrådets policy for webpublisering


1. Arkiv, bibliotek og museer bør etterstrebe åpenhet og delingskultur, og bidra til ny bruk i nye sammenhenger av nye brukere. Dette bør praktiseres innenfor rammen av gjeldende lovverk, og med vekt på brukerinteresser.
2. Opphavsmannens ideelle rettigheter skal respekteres. Fotografens navn angis alltid der det er kjent. Er fotografens identitet ukjent angis dette med ”Fotograf ukjent”. Ideelle rettigheter gjelder også for materiale der vernetiden er utløpt.
3. Angi tydelig om bildet publiseres i bearbeidet form, f.eks. beskåret, detalj e.l. Dette er god skikk også for eldre materiale der vernetiden er utløpt.
4. Alt materiale bør merkes med opphavsrettslig status/lisens, og med eksplisitte og liberale bruksvilkår når det gjelder abm-institusjonens eventuelle rettigheter.
5. Grunnleggende metadata (bl.a. fotograf, eier, tid, sted) bør lagres i bildefilen.
6. Der man ikke har funnet frem til rettighetshavere, bør det tydelig opplyses om institusjonens forsøk på å avklare rettigheter, og intensjon om å betale eventuelle vederlag.
7.  Det bør være enkelt å ta kontakt dersom man har eventuelle synspunkter eller innvendinger på publiseringen.
8. Det bør reageres raskt på eventuelle klager. Bl.a. bør materiale kunne fjernes raskt.
9.  Alt materiale som er falt i det fri (utløpt vernetid) må publiseres uten restriksjoner og merkes med CC-Public Domain Mark ”PDM” eller tilsvarende. Digitalisering genererer ikke ny opphavsrett.
10.  Digitalisert materiale bør gjøres så lett tilgjengelig som mulig, og tillate så utstrakt bruk som mulig.