Rettigheter

Har man rett til å gjøre som man vil med objektene man forvalter? I arbeidet med forvaltning av samlinger berører man etiske og juridiske spørsmål som opphavsrett, bruksrett, eiendomsrett og hensyn til personvern. Etiske hensyn (ICOMs museumsetiske regelverk) har vært sterkt vektlagt, ikke minst når det gjelder å ta objekter ut fra samlingene.

Dokumentasjon og rettighetshåndtering

Dokumentasjon utgjør samlet sett en institusjons juridiske forvaltningsgrunnlag, og er derfor grunnleggende for alt arbeid ved en museumsinstitusjon. Kontrakten mellom museum og giver er her et sentralt dokument, men giver er ikke nødvendigvis rettighetshaver, og kontrakten kan være mangelfull. Kontrakten kan også være foreldet med tanke på nye teknologiske muligheter som var umulig å forutsi. Ved tvilstilfeller må man bruke skjønn og fortolkning. Som Kulturrådets Per Olav Torgnesskar poengterer i vedlagte Fotojusskurs blir vurderinger i slike tilfeller spesielt viktig å dokumentere, og det lønner seg å tenke gjennomsiktighet. Fortolkningen bør ha bred støtte i museumsledelsen før en eventuell handling iverksettes. 

ÅNDSVERKLOVEN OG OPPHAVSRETT

Åndsverkloven stadfester opphavsretten til åndsverk og regulerer dermed bruken av disse. BONO (billedkunst), Gramo (musikk) og TONO (musikk) er eksempler på institusjoner som forvalter rettigheter på vegne av sine medlemmer. Bruk av verk produsert av medlemmer av slike organisasjoner reguleres via avtaler med dem.  

TILGANG OG CC- LISENSIERING

Kulturrådets policy for webpublisering legger vekt på tilgjengeliggjøring;  

1. Arkiv, bibliotek og museer bør etterstrebe åpenhet og delingskultur, og bidra til ny bruk i nye sammenhenger av nye brukere. Dette bør praktiseres innenfor rammen av gjeldende lovverk, og med vekt på brukerinteresser. (Kilde: Lisensiering av data i Primus. Workshopinvitasjon 2013 samt ABM- skrift: #72 s.13). 

Dette gjenspeiler kulturrådslovens formålsparagraf §1 (se lenke).  For å beskytte opphavsmannens interesser er det derfor nødvendig å legge til riktig lisensiering. Denne skal som hovedregel være forankret i den kontrakten som foreligger mellom museum og giver/interesseforvalter/opphavsmann. Les mer om Creative Commons- lisensiering ved å følge lenken.

ABM- skrifter som omhandler juss og rettigheter

ICOMs museumsetiske regelverk (norsk og engelsk utgave)

Verk, fotografisk bilde og hitteverk

Åndsverkloven regulerer blant annet forholdet mellom interessene til opphavsperson og de avbildede, og samfunnets tilgang til materialet. Loven skiller mellom vern av åndsverk etter åvl. § 1(f.eks. fotografisk verk) og vern av fotografisk bilde etter åvl. § 43a. Fortolkningen av hva som er hva, styres både av eksterne og interne forhold og ønsker. Ulike tolkninger gir betydelig utslag for tilgang til og bruk av materialet.

Hva som kjennetegner et åndsverk gjøres det rede for i åvl. 1. kapittel  § 1. punkt 1-13. Summert sett omhandler det grad av kreativitet og valgfrihet i skapelsesprosessen. 

Fotografier som ikke oppnår verkshøyde jmf.§ 1 kan likevel være vernet fra fri bruk under åvl. 5.kapittel  § 43a, første paragraf "Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten."

For museuminstitusjoner er også åvl. kapittel 2. § 16 a-e Bruk av hitteverk i kulturarvinstitusjoner mv. svært relevant. Disse omhandler bruk av materiale hvor man ikke kan finne alle tilknyttede rettighetspersoner. Publikasjonen In from the Cold, utgitt av Collections Trust, omhandler også hitteverk; "Orphan works" . Det er svært viktig at institusjoner som bruker hitteverk har god dokumentasjon på at de har forsøkt å komme i kontakt med rettighetshavere. Se også §  16e. 

Kulturrådets policy for webpublisering


1. Arkiv, bibliotek og museer bør etterstrebe åpenhet og delingskultur, og bidra til ny bruk i nye sammenhenger av nye brukere. Dette bør praktiseres innenfor rammen av gjeldende lovverk, og med vekt på brukerinteresser.
2. Opphavsmannens ideelle rettigheter skal respekteres. Fotografens navn angis alltid der det er kjent. Er fotografens identitet ukjent angis dette med ”Fotograf ukjent”. Ideelle rettigheter gjelder også for materiale der vernetiden er utløpt.
3. Angi tydelig om bildet publiseres i bearbeidet form, f.eks. beskåret, detalj e.l. Dette er god skikk også for eldre materiale der vernetiden er utløpt.
4. Alt materiale bør merkes med opphavsrettslig status/lisens, og med eksplisitte og liberale bruksvilkår når det gjelder abm-institusjonens eventuelle rettigheter.
5. Grunnleggende metadata (bl.a. fotograf, eier, tid, sted) bør lagres i bildefilen.
6. Der man ikke har funnet frem til rettighetshavere, bør det tydelig opplyses om institusjonens forsøk på å avklare rettigheter, og intensjon om å betale eventuelle vederlag.
7.  Det bør være enkelt å ta kontakt dersom man har eventuelle synspunkter eller innvendinger på publiseringen.
8. Det bør reageres raskt på eventuelle klager. Bl.a. bør materiale kunne fjernes raskt.
9.  Alt materiale som er falt i det fri (utløpt vernetid) må publiseres uten restriksjoner og merkes med CC-Public Domain Mark ”PDM” eller tilsvarende. Digitalisering genererer ikke ny opphavsrett.
10.  Digitalisert materiale bør gjøres så lett tilgjengelig som mulig, og tillate så utstrakt bruk som mulig.