Hopp til hovedinnhold

Digital bevaring

Dette området omhandler langtidsbevaring av materiale som er født digitalt og fysisk materiale som digitaliseres for bevaring og for økt tilgang.

Långsiktigt bevarande: En tidsperiod längre än livstiden för systemet (hårdvara och mjukvara). Att bevara med sikte på 'nästkommande generationer.' I dag beräknas medellivslängden för digitala system vara mellan tre och sju år.

DIGISAM http://www.digisam.se

Digital collections require active maintenance and will not survive passive storage

Matters in Media Art http://mattersinmediaart.org/

Digitalisering av samlingene styrker bevaringen, samtidig som digitalisering også skaper nye bevaringsbehov og utfordringer.

St.meld. nr.24: 2.1 Bevaringsperspektivet

Som det kommer frem fra sitatene ovenfor, krever digital bevaring en pro-aktiv strategi. 

Den teknologiske utviklingen er rask, men det er først over tid det blir tydelig hvilke format som er mer stabile for ulike typer innhold. Det er derfor mange og stadige utfordringer knyttet til langsiktig digital bevaring. 

Digitalisering omhandler prosessen med å gjøre noe som i utgangspunktet er fysisk til en digital fil. Målet med digitaliseringen er som regel å øke tilgangen til materialet samtidig som man økt grad beskytter det fysiske objektet. For å spare ressurser, ved å unngå å stadig måtte gjøre jobben på nytt, bør man legge en bevaringsplan for den digitaliserte kopien i tillegg til bevaringsplanen for det fysiske objektet.

Digitalt født materiale er helt avhengig av gode media-uavhengige- løsninger, for de har ingen tilsvarende fysisk kopi. Digitalt født materiale krever en aktiv vedlikeholdsstrategi.

I tillegg er forvaltning av multimedia- installasjoner en utfordring, da de består av ulike digitale og fysiske objekter som tilsammen utgjør en helhet man ønsker å bevare. 

Alle disse er tjent med at man tenker sikkerhet og langsiktighet når man legger bevaringstrategier. 

Få oversikt over den digitale samlingen

Amerikanske Matters in Media Art er en nettressurs for forvaltning av media-basert kunst. Innholdet er overførbart til alle områder hvor man jobber med digitalt materiale. Nettsiden er delt inn i prosedyrer tilknyttet inntak, dokumentasjon, lån, og digital bevaring. De har utviklet skjema som kan være nyttig i arbeid med inntak, inventarkontroll, bevaringsstrategier og tilstandsvurdering. Klikk på lenken under for å komme til nettsidene. Det vedlagte spørreskjemaet, også fra Matters in Media Art, vil være et godt verktøy i prosessen med å få oversikt over den digitale samlingen. 

Survey scoping your collection

Et verktøy for å få oversikt over institusjonens digitale samlinger. "This survey has been designed to help you to establish an overview of your digital collection."  

Arkivforbundet: Handlingsplan for audiovisuelt materiale

I Handlingsplan for audiovisuelt arkivmateriale ble det fremhevet at det var viktig å få satt i gang nasjonal kartlegging før det var for seint. Nasjonalbiblioteket gjennomførte denne kartleggingen i 2018/19 og rapporten kan leses under. 

Bevaringen av slikt materiale er begrenset av flere faktorer. Mange institusjoner mangler ressurser, kompetanse og det utstyr som kreves for å digitalisere og gode arkivmagasin for å bevare. 

Kulturarvdigitalisering

Nasjonalbiblioteket startet i 2020 arbeidet med å digitalisere Norges kulturarv – papirmateriale, fotografi, film og lydopptak – fra arkiv, bibliotek og museum over hele landet. Du finner info i lenke under til abmdig.no

Bevaring og dokumentasjon

Når man lager bevaringstrategier for digitalt materiale må man etablere rutiner som sikrer dokumentasjon av objektet på samme vis som hvilket som helst annet museumsobjekt. Objektets innhold og originalformat må beskrives og kontekstualiseres, sikres juridisk, og bli tildelt et unikt museumsnummer. 

Strategier for digital bevaring

Stortingsmelding nr. 24 (2008-2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv omhandler muligheter, visjoner og utfordringer med bruk av IKT i kultursektoren. Se vedlagt pdf.

Museumsenhetene i Finmark har i 2015 skrevet en oversiktlig og omfattende Veileder for lyd, film og fotografisk negativmateriale. Identifisering, bevaring og digitalisering. De tok bl.a. utgangspunkt i spørsmålene Hva er de ulike typer materiale? Hvor lang levetid har de? Hvordan bevarer man materialet best mulig, for lengst mulig tid? Hvilke klimakrav stilles? Og kanskje det aller viktigste spørsmålet; Vil noe gå tapt hvis vi ikke gjør noe med det med en gang?

ABM-utvikling angir minimumsstandarder og formater for digitalisering av foto i Digitalisering av fotosamlinger (2009). Se vedlagt pdf.

Det er en utfordring å sikre jevnlige undersøkelser av det digitale materialets tilstand. Les mer om metoder og utfordringer knyttet til  tilstandsrapportering av digitalt og multimedialt materiale i A Condition Survey Format for Multimedia Works. Se vedlagte pdf.

Australske reCollections (culturalmaterials.net) tar for seg samlingsforvaltning av ulike materialer. Her kan man finne tips og råd om blant annet bevaring av Electronic Information Media. Klikk på lenken for å komme til nettsidene. 

Rigsarkivet i Danmark har utarbeidet en liste over ofte brukte filformater for lagring og deres egenskaper. Se vedlagt pdf.

Lovdata.no

Les mer i Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (riksarkivarens forskrift), spesielt Del IV: Formatkrav m.m. for arkivdokumenter

Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv

St.meld nr. 24 (2008-2009)  

Veileder for identifisering av lyd, film og fotografisk negativmateriale

Om identifisering, bevaring og digitalisering. Museumsenhetene i Finnmark  

Digitalisering av fotosamlinger

ABM- skrift # 55  

A condition survey format for multimedia works

 

Les mer:

Kulturarven til alle Digitalisering i ABM-sektoren

ABM- skrift # 32  

Å bevare det flyktige. En utredning om et nasjonalt arkiv for videokunst

MIE BERG SIMONSEN I samarbeid med Marit Paasche og Åslaug Krokann Berg  

På rett hylle med åndsverkloven

ABM-skrift #45  

Mangfold i spill - Digitalisering av kultur og medier i Norge

Anne-Britt Gran og Eivind Røssaak (red). Publikasjonen er et resultat av det flerårige, tverrfaglige forskningsprosjektet Digitization and Diversity  

De følgende vedleggene er henholdsvis et studie om digitale tjenester og en rapport om digital bevaring som prioritert arbeid. Begge er produsert innenfor EU-prosjektet DC-NET. De er hentet fra Digisam, Samordningssekretariatet för digitalisering, digitalt bevarande och digitalt tilgjängeliggjörande av kulturarvet, en avdeling ved det svenske Riksantikvarietämbetet.

Museum24:Portal - 2024.03.08
Grunnstilsett-versjon: 1