Resultat i dokumenter
Nordisk konservatorforbund, NKF-N, Norks museumsutvikling. Utgitt av Norsk museumsutvikling 2000.
MIE BERG SIMONSEN I samarbeid med Marit Paasche og Åslaug Krokann Berg
Dette er en håndbok om hvordan museene best kan forvalte sine bygninger og er en oppfølger av prosjektet Prioritering i bygningssamlinger.
Av Roy Høibo / Ryfylkemuseet. Prioritering i bygningssamlinga. Forvalting, forsking og formidling. Med bakgrunn i eigne behov og oppmoding frå Kulturrådet har Ryfylkemuseet gjennomført ei evaluering av bygningssamlinga. Evalueringa bygger på den metoden som er tilrådd i Kulturrådets publikasjon «Prioritering i bygningssamlinger». Rapporten er utarbeidd på grunnlag av tilstandsvurderingar og arkivstudier som er gjennomført hausten 2015.
Denne rapporten gir eit innblikk i refleksjonar og erfaringar som er gjort i arbeidet med utarbeiding av dokumentet «Retningslinjer for prioritering, avhending og destruksjon av kulturhistoriske museumsgjenstandar » og utprøving av verktøy for å gjennomføre prioriteringsarbeid i kulturhistoriske samlingar.
Museene i Sør-Trøndelags plan for samlingsforvaltning, ferdigstilt i 2012.
St.meld nr. 24 (2008-2009)
Av Siv Leden / Kulturrådet. Bygningsforvaltning i museer. Metode for prioritering i bygningssamlinger.
Veiledning. Vurdering av kunst- og kulturhistoriske samlinger. Haugalandsmuseene 2016
St.meld.49 (2008 -2009)
Riksantikvarens infoark. "Dette informasjonsbladet omhandler brannsikring av fredete og verneverdige bygninger og skal være til hjelp for alle som eier og bruker slike bygninger." Januar 2002.
Veiledning. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse) i norske museer. Utgitt av Kulturrådet 2007.
Prosjektet „Lovlig og ulovlig handel med kunst- og kulturgjenstander. Et utdannings og erfaringsutvelkslingsprogram for forebygging av kunst- og kulturkriminalitet”. 2011.
Skjema for vurdering av fotosamlinger utviklet av og brukt ved Anno museum og Mjøsmuseet i tilknytning fotoprioriteringsprosjektet de gjennomførte i 2016-2017.
Guro Koksvik Lund: Masteroppgave i Kulturminneforvaltning, NTNU 2017.
ABM-skrift #51
Innlegg på konferansen Samlingsforvaltning mot 2020, Bodø september 2016
Fotoprioriteringsprosjektet - Et samarbeidsprosjekt mellom Anno museum og Mjøsmuseet
"MiA har formulert en ny innsamlingspolitikk og utviklet ny strategi for innsamling relatert til gamle samlinger og oppbyggingen av nye samlinger."
En utredning om UNESCOs konvensjon av 17.oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven
Om identifisering, bevaring og digitalisering. Museumsenhetene i Finnmark
"Rapporten presenterer anbefalinger og tiltak for å bidra til utvikling av museumsnettverkene. Kulturrådet har hatt direkte dialog med hvert enkelt museum med delegert nettverksansvar. Sammen med statistikk og rapporteringer er samtalene med ansvarsmuseene utgangspunktet for denne teksten."
"Nasjonalmuseet (NMK) og Vestfoldmuseene (VM) har utviklet egne IKT-systemer for logistikkprosesstyring fordi museene opplevde at Primus, museenes dokumentasjonsdatabase, ikke hadde tilfredsstillende funksjonalitet. "
"Håndboka inngår i en større satsning fra museumstjenestene hvor bedre dokumentasjon og registrering av museumssamlingene er et prioritert mål." (Innledning:3).
Presentasjon av Katja Nicolaysen (Museene i Akershus) ved Privatarkivkonferansen 2017.
Felles dokumentasjon- og innsamlingsplan 2017-2021 for museene i Rogaland.
Presentasjon av Ole Marius Hylland (Telemarksforskning) ved Kulturrådets fagdag Digitaliseringsmeldingen åtte år etter i april 2017.
Christina Næss' masteroppgave i kulturminneforvaltning, NTNU, mai 2016.
Presentasjon av Espen Hernes (Kulturrådet) ved Kulturrådets fagdag Digitaliseringsmeldingen åtte år etter i april 2017.
Masteroppgave i museologi 2016 - en undersøkelse av debatten om avhending av museumsgjenstander
Innlegg på konferansen Samlingsforvaltning mot 2020. 6.-7.sept 2016
Foredrag av Terje Grønbo fra Norsk institutt for luftforskning ved Håndverknettverkets seminar: Klimaendringer og kulturminner.
PP-presentasjon av Anne Bjørke, Samlingsleder ved Bymuseet i Bergen. Presentert på Det relevante museum i Trondheim 2014.
"Formålet var å prøve ut nye metoder og verktøy for å få oversikt over og gjøre prioriteringer i bygningssamlingen." (...) "Bruk av prioriteringsmetoden som Kulturrådet utga i 2014 1 og FDV-verktøy ble satt som hovedfokus i prosjektet."
Masteroppgave. Avdeling for journalistikk, bibliotek og informasjonsfag. Marte Brekke, 2008.
Resultat i sider
En aksesjon er en formell tilvekst til samlingene.
Preventiv konservering omhandler gode bevaringsforhold som vil forebygge eller bremse nedbrytningen av materialet. Alle som jobber i museum jobber med forebygging. Aktiv konservering er stabiliserende inngrep på objektet og skal kun gjennomføres av materialkonservatorer.
Ved avhending går det juridiske eierskapet til en gjenstand fra en eier til en annen.
Museene har et ansvar for å ha tilfredsstillende kontroll over samlingene sine og for å sikre at samlingenes oppbevaringsforhold optimaliseres i forhold til klima, lys, vannskader, renhold, håndtering, brann- og tyverisikring, og konservering. Museene må også ha en plan for sikring av sine samlinger og for krisehåndtering.
Mange museer lager egne planer for bevaring eller har en bevaringsplan som delplan i en samlet samlingsforvaltningsplan. En bevaringsplan bør inneholde kapitler om magasinforhold og hvordan vedlikehold og forbedringer skal skje. Videre vil en slik plan kunne inneholde kapitler om klimaovervåking, rutiner for ettersyn og renhold, skadedyrkontroll, håndtering av objekter, mulige risiki med videre. En bevaringsplan bør bygge på Benchmarks. Her presenteres både noen råd om hvordan en bevaringsplan kan lages og noen eksempler på planer.
Ved hjelp av tilskudd fra Riksantikvaren, skal NIKU i samarbeid med RISE Fire Research samle inn erfaringer om bruken av brannbeskyttende tekstiler for å skjerme mot brann og beskytte kulturminner, museumssamlinger og andre uerstattelige gjenstander. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2020 og rapport foreligger.
Bruk om samlingene omfatter alle sammenhenger samlingene blir benyttet både i kommersiell og ikke- kommersiell formidling, i utstillinger, publikasjoner, i forskning og undervisning. Det handler både om analog og digital bruk.
Hvilke begrep skal man bruke for lån som går over lang tid? Ofte er begrepsbruk styrt av hva som er praksis på den enkelte institusjon. Over tid kan begrepene endre betydning og nye begrep introduseres for å nyansere. Ulike museale prosesser kan gi behov for å avklare blant annet eierskap og forvaltningsansvar, som i tur synliggjør behov for ny felles begrepsforståelse og -praksis.
Lån av objekter er av begrenset tid og har et spesifikt formål.
Oppbevares museumsgjenstandene i lagerrom eller i klimastyrt magasin?
Preventiv konservering er forebyggende konservering.
I følge Til kildene! Kartlegging av regionale og lokale arkiver forvalter museene ca. 30% av privatarkiv.
Risikohåndtering er et grunnleggende aspekt i alle arbeidsområder innen museumsdrift. Alle langsiktige planer og alle daglige rutiner må identifisere trusler og sikre ansatte, besøkende, museumsobjekter, informasjonssystemer og bygninger. Når risikofaktorene er identifisert, må en lage sikringsplan, samt en forebyggende beredskapsplan med tilhørende plan for verdiredning.
Fysisk tilgjengeliggjøring skjer gjennom utstillinger, inn- og utlån og bruk av samlinger til f.eks. demonstrasjonsformål. Det blir mer og mer vanlig å åpne magasinene for publikum, ikke bare i forskningsøyemed, men også som ledd i formidling. Digital tilgjengeliggjøring på nett via plattformer og applikasjoner, slik som www.digitaltmuseum.no omhandles også her.
Tilstandsvurderinger er nødvendig dokumentasjon i tilknytning inntak, arbeid med planer for bevaring, for å vurdere grad av tilgjengelighet for publikum, og i forkant og etterkant av forflytning og transport av et objekt.
Både intern og ekstern transport krever planlegging; både med hensyn til sikring og bevaring av objekt og med hensyn til HMS.