Resultat i dokumenter
PP-presentasjon om vanlige bevaringsutfordringer med store verk på papir. Beskriver gode oppbevaringsforhold og emballerings- og håndteringsprakis. Inneholder tips til utlånspolicy, beredskapsplan, rutiner for håndtering av nye tilvekster. Beskriver noen av de behandlinger en konservator kan gi verk på papir. Litteraturhenvisninger.
Registrering ved tilvekst til museum, "step by step" av CIDOC (ICOM International Committee for Documentation)
"Håndboka inngår i en større satsning fra museumstjenestene hvor bedre dokumentasjon og registrering av museumssamlingene er et prioritert mål." (Innledning:3).
ABM-skrift #51
ABM-skrift # 59
Christina Næss' masteroppgave i kulturminneforvaltning, NTNU, mai 2016.
Av Roy Høibo / Ryfylkemuseet. Prioritering i bygningssamlinga. Forvalting, forsking og formidling. Med bakgrunn i eigne behov og oppmoding frå Kulturrådet har Ryfylkemuseet gjennomført ei evaluering av bygningssamlinga. Evalueringa bygger på den metoden som er tilrådd i Kulturrådets publikasjon «Prioritering i bygningssamlinger». Rapporten er utarbeidd på grunnlag av tilstandsvurderingar og arkivstudier som er gjennomført hausten 2015.
Masteroppgave i museologi 2016 - en undersøkelse av debatten om avhending av museumsgjenstander
Masteroppgave. Avdeling for journalistikk, bibliotek og informasjonsfag. Marte Brekke, 2008.
St.meld.49 (2008 -2009)
Innlegg på konferanse Samlingsforvaltning mot 2020, Bodø sept.2016
PP-presentasjon holdt ved Det nasjonale museumsmøtet 2017 av Anne Mette Gottschal, Ringve musikkmuseum.
Rapport om museas møte med klimautfordringane
Felles dokumentasjon- og innsamlingsplan 2017-2021 for museene i Rogaland.
St.meld nr. 24 (2008-2009)
Fotoprioriteringsprosjektet - Et samarbeidsprosjekt mellom Anno museum og Mjøsmuseet
I dette prosjektet har vi gått saman med andre museum i Nettverk for industri- og teknologihistorie og Nettverk for arbeidarkultur og arbeidslivshistorie som har samlingar eller delsamlingar frå tekstilindustrien. Vi ville bli betre kjende med kvarandre sine samlingar: Kva gjenstandskategoriar inneheld dei – og kva innsamlingsprinsipp og meiningar er dei bygde på? Hovudmålet med planen har difor vore å lage eit oversyn over eksisterande innsamling i dei aktuelle musea, og kartlegge innsamling ved andre institusjonar.
Presentasjon av Richard Gjems (Nasjonalbiblioteket) ved Privatarkivkonferansen 2017
Regionsmuseene i Rogaland utgav i 2013 denne standarden for forvaltning av fotosamlinger. Standardene er utarbeidet for bruk på Dalane folkemuseum, Haugalandmuseene, Jærmuseet, Museum Stavanger, Norsk Oljemuseum og Ryfylkemuseet.
Skjema for vurdering av fotosamlinger utviklet av og brukt ved Anno museum og Mjøsmuseet i tilknytning fotoprioriteringsprosjektet de gjennomførte i 2016-2017.
Foredrag av Terje Grønbo fra Norsk institutt for luftforskning ved Håndverknettverkets seminar: Klimaendringer og kulturminner.
ABM- skrift # 32
Innlegg på konferanse Samlingsforvaltning mot 2020, Bodø sept.2016
"MiA har formulert en ny innsamlingspolitikk og utviklet ny strategi for innsamling relatert til gamle samlinger og oppbyggingen av nye samlinger."
Museene i Sør-Trøndelags plan for samlingsforvaltning, ferdigstilt i 2012.
Forskningsbasert innsamling og formidling ved museene i Finnmark 2014-2018
Veiledning. Vurdering av kunst- og kulturhistoriske samlinger. Haugalandsmuseene 2016
"Katalogisering – innføring av opplysninger om objektene i katalogene – er en prosess som bør styres av et sett med regler for hvordan dette gjøres."
Resultat i sider
En aksesjon er en formell tilvekst til samlingene.
Hvilke begrep skal man bruke for lån som går over lang tid? Ofte er begrepsbruk styrt av hva som er praksis på den enkelte institusjon. Over tid kan begrepene endre betydning og nye begrep introduseres for å nyansere. Ulike museale prosesser kan gi behov for å avklare blant annet eierskap og forvaltningsansvar, som i tur synliggjør behov for ny felles begrepsforståelse og -praksis.
Ved forvaltning av fotografier berører man katalogisering, digitalisering, digital bevaring, magasinering, og rettighetshåndtering.
I følge museums-statistikken pr. 2019, finnes det omlag 35 millioner foto i norske museer.
Hvorfor skal objektene fysisk merkes? Løse etiketter som festes på med hyssing og post-it lapper faller av - før eller siden skjer det. For å kunne koble objekt og dokumentasjon må objektene få fysisk merking så raskt som mulig etter at objektet er innlemmet i samlingene.
Samlingsutvikling er en bevisst handling som omfatter innsamling, men også avhending og destruksjon. For at samlingene ikke skal vokse uhemmet, kreves prioriteringsprosesser der en vurderer om samlingene er i tråd med museets formål og innsamlingsplan.
Fysisk tilgjengeliggjøring skjer gjennom utstillinger, inn- og utlån og bruk av samlinger til f.eks. demonstrasjonsformål. Det blir mer og mer vanlig å åpne magasinene for publikum, ikke bare i forskningsøyemed, men også som ledd i formidling. Digital tilgjengeliggjøring på nett via plattformer og applikasjoner, slik som www.digitaltmuseum.no omhandles også her.