Resultat i dokumenter
Dette er en håndbok om hvordan museene best kan forvalte sine bygninger og er en oppfølger av prosjektet Prioritering i bygningssamlinger.
Av Siv Leden / Kulturrådet. Bygningsforvaltning i museer. Metode for prioritering i bygningssamlinger.
Stulik, Dusan, and Art Kaplan. 2013. The Atlas of Analytical Signatures of Photographic Processes. Los Angeles, CA: Getty Conservation Institute. http://hdl.handle.net/10020/gci_pubs/atlas_analytical
Stulik, Dusan, and Art Kaplan. 2013. The Atlas of Analytical Signatures of Photographic Processes. Los Angeles, CA: Getty Conservation Institute. http://hdl.handle.net/10020/gci_pubs/atlas_analytical
Av Roy Høibo / Ryfylkemuseet. Prioritering i bygningssamlinga. Forvalting, forsking og formidling. Med bakgrunn i eigne behov og oppmoding frå Kulturrådet har Ryfylkemuseet gjennomført ei evaluering av bygningssamlinga. Evalueringa bygger på den metoden som er tilrådd i Kulturrådets publikasjon «Prioritering i bygningssamlinger». Rapporten er utarbeidd på grunnlag av tilstandsvurderingar og arkivstudier som er gjennomført hausten 2015.
Rapport om museas møte med klimautfordringane
Denne rapporten gir eit innblikk i refleksjonar og erfaringar som er gjort i arbeidet med utarbeiding av dokumentet «Retningslinjer for prioritering, avhending og destruksjon av kulturhistoriske museumsgjenstandar » og utprøving av verktøy for å gjennomføre prioriteringsarbeid i kulturhistoriske samlingar.
Felles dokumentasjon- og innsamlingsplan 2017-2021 for museene i Rogaland.
I dette prosjektet har vi gått saman med andre museum i Nettverk for industri- og teknologihistorie og Nettverk for arbeidarkultur og arbeidslivshistorie som har samlingar eller delsamlingar frå tekstilindustrien. Vi ville bli betre kjende med kvarandre sine samlingar: Kva gjenstandskategoriar inneheld dei – og kva innsamlingsprinsipp og meiningar er dei bygde på? Hovudmålet med planen har difor vore å lage eit oversyn over eksisterande innsamling i dei aktuelle musea, og kartlegge innsamling ved andre institusjonar.
Nordisk konservatorforbund, NKF-N, Norks museumsutvikling. Utgitt av Norsk museumsutvikling 2000.
Christina Næss' masteroppgave i kulturminneforvaltning, NTNU, mai 2016.
Prosjektet „Lovlig og ulovlig handel med kunst- og kulturgjenstander. Et utdannings og erfaringsutvelkslingsprogram for forebygging av kunst- og kulturkriminalitet”. 2011.
Stulik, Dusan, and Art Kaplan. 2013. The Atlas of Analytical Signatures of Photographic Processes. Los Angeles, CA: Getty Conservation Institute. http://hdl.handle.net/10020/gci_pubs/atlas_analytical
Riksantikvarens infoark. "Dette informasjonsbladet omhandler brannsikring av fredete og verneverdige bygninger og skal være til hjelp for alle som eier og bruker slike bygninger." Januar 2002.
Resultat i sider
Museene har et ansvar for å ha tilfredsstillende kontroll over samlingene sine og for å sikre at samlingenes oppbevaringsforhold optimaliseres i forhold til klima, lys, vannskader, renhold, håndtering, brann- og tyverisikring, og konservering. Museene må også ha en plan for sikring av sine samlinger og for krisehåndtering.
Hvilke begrep skal man bruke for lån som går over lang tid? Ofte er begrepsbruk styrt av hva som er praksis på den enkelte institusjon. Over tid kan begrepene endre betydning og nye begrep introduseres for å nyansere. Ulike museale prosesser kan gi behov for å avklare blant annet eierskap og forvaltningsansvar, som i tur synliggjør behov for ny felles begrepsforståelse og -praksis.
Det er nødvendig å holde dokumentert oversikt over hvilke objekter museet forvalter til enhver tid.
Museene har forvaltningsansvar for alle innlån, deponerte objekter, objekter som ikke er aksesjonsførte og rekvisitter på lik linje med den ordinære samlingen.
Samlingsutvikling er en bevisst handling som omfatter innsamling, men også avhending og destruksjon. For at samlingene ikke skal vokse uhemmet, kreves prioriteringsprosesser der en vurderer om samlingene er i tråd med museets formål og innsamlingsplan.
Fysisk tilgjengeliggjøring skjer gjennom utstillinger, inn- og utlån og bruk av samlinger til f.eks. demonstrasjonsformål. Det blir mer og mer vanlig å åpne magasinene for publikum, ikke bare i forskningsøyemed, men også som ledd i formidling. Digital tilgjengeliggjøring på nett via plattformer og applikasjoner, slik som www.digitaltmuseum.no omhandles også her.