Innsamling av digitalt fødte foto

I prosjektrapporten (vedlegg) beskrives dagens praksis for innsamling av digitalt fødte foto, de hensynene museene må ta i innsamlingsprosjekter og ulike strategier for innsamling av digitalt fødte foto. Rask teknologisk utvikling, fotografiets endrede bruk og en immateriell form gjør digitalt fødte foto vanskeligere tilgjengelig enn tradisjonelle fysiske bilder, og de har lettere for å gå tapt. 

Regionmuseene i Rogaland og norsk Oljemuseum så derfor et behov for mer kunnskap om det digitale fotografiet, nye medier for innsamling og hvordan museene bør forholde seg til innsamling av digitalt fødte foto. Målet er at prosjektet skal gi et kunnskapsgrunnlag for at norske museer skal kunne legge planer for, og starte innsamling av digitalt fødte foto. 

I rapporten  kommer det frem at det er behov for innsamling av foto fra vår samtid for å kunne imøtekomme museenes samfunnsoppdrag om å identifisere og dokumentere menneskers forståelse av og samhandling med sine omgivelser.

I prosjektet defineres digitalt fødte foto som

Fotografiet og fotograferingen har gått igjennom store endringer gjennom historien, og spesielt i overgangen til digital teknologi. De største endringene er knyttet til hvem som fotograferer, hva de fotograferer og hvordan bildene brukes. Fotograferingen og bruken av bildene har alltid vært en sosial handling, men bildene brukes også i økende grad som visuell kommunikasjon. Minnefunksjonen er ikke tapt, kanskje tvert imot står den sterkere enn noen gang i et samfunn hvor bildene har en stor plass i informasjon og kommunikasjon. Stadig flere av bildene som deles mellom unge er allikevel ment som øyeblikksbilder – de er ikke ment for å tas vare på.

1.    Hvilke utfordringer og muligheter står museene ovenfor ved innsamling av digitalt fødte foto?
2.    Hvordan samsvarer innsamlingen av nyere tids fotografier med museenes strategiplaner og samfunnsoppdrag?
3.    Hvilke strategier kan vi velge for en målrettet, bærekraftig og relevant innsamling av digitalt fødte foto?

Prosjektet har i hovedsak blitt gjennomført av fotoarkivaren for regionmuseene i Rogaland og Norsk Oljemuseum, men i samarbeid med de nevnte museene. Fotoarkivaren har som prosjektleder hatt ansvaret for å koordinere prosjektet, gjennomføre studien, sammenfatte alle resultater i en prosjektrapport og sørge for tilgjengeliggjøring av resultatene.

Det har vært en prosjektgruppebestående av en person fra hvert av de nevnte museene, samt Rogaland fylkeskommune. Prosjektgruppen har sammen med prosjektleder vurdert innholdet og problemstillinger i prosjektet, samt bidratt med redegjørelser for status for egne museers fotosamlinger, innsamlingsplaner og fokusområder. Prosjektleder har i tillegg søkt informasjon om status for andre museers fotosamlinger gjennom en forespørsel over fotonettverkets Facebook-gruppe og gjennom e-post med kolleger fra andre museer.

Mye av grunnlaget for prosjektgjennomføringen har ligget i studier av andre relevante prosjekter og arbeider. Informasjonen har vært tilgjengelig gjennom artikler og presentasjoner på internett, i bøker, e-postkorrespondanser og samtaler.

Det har blitt lagt vekt på formidling underveis, og prosjektet har blitt presentert på NRK Radio, på landskonferansen for foto, for samtidsnettverket og ved flere anledninger under seminarer for museene i Rogaland. Resultatene vil også tilgjengeliggjøres på aktuelle hjemmesider og Facebook-grupper, samt bli presentert på landskonferansen for foto og i Haugalandmuseenes årbok.