Innsamling av digitalt fødte foto

Dette prosjektet ble gjennomført fra høsten 2015 til sommeren 2016 med støtte fra Norsk Kulturråd. Prosjektet har gitt økt kunnskap om hvordan museer kan forholde seg til endringer i fotograferingen og den endrede bruken av fotografiet. Fotoarkivaren for Regionmuseene i Rogaland og Norsk Oljemuseum har stått for gjennomføringen, i samarbeid med de nevnte museene.

  • Collage, forside rapport om innsamling digitalt fødte foto
    1/1
    Collage satt sammen av symbolene for Facebook, Snapchat, Flickr og Instagram og bilder tatt av Filip Hjermann Sveen (6 år), 2015 og yrkesfotograf Leif A. Våge, 2006. Sistnevnte fra Karmsund folkemuseums fotosamling.

I prosjektrapporten (vedlegg) beskrives dagens praksis for innsamling av digitalt fødte foto, de hensynene museene må ta i innsamlingsprosjekter og ulike strategier for innsamling av digitalt fødte foto. Rask teknologisk utvikling, fotografiets endrede bruk og en immateriell form gjør digitalt fødte foto vanskeligere tilgjengelig enn tradisjonelle fysiske bilder, og de har lettere for å gå tapt. 

Regionmuseene i Rogaland og norsk Oljemuseum så derfor et behov for mer kunnskap om det digitale fotografiet, nye medier for innsamling og hvordan museene bør forholde seg til innsamling av digitalt fødte foto. Målet er at prosjektet skal gi et kunnskapsgrunnlag for at norske museer skal kunne legge planer for, og starte innsamling av digitalt fødte foto. 

I rapporten  kommer det frem at det er behov for innsamling av foto fra vår samtid for å kunne imøtekomme museenes samfunnsoppdrag om å identifisere og dokumentere menneskers forståelse av og samhandling med sine omgivelser.

Digitalt fødte foto

I prosjektet defineres digitalt fødte foto som

fotografier som er tatt med et digitalt kamera (nettbrett, telefon, digitalt fotoapparat osv.), og som eksisterer som en digital fil.


Fotografiet og fotograferingen har gått igjennom store endringer gjennom historien, og spesielt i overgangen til digital teknologi. De største endringene er knyttet til hvem som fotograferer, hva de fotograferer og hvordan bildene brukes. Fotograferingen og bruken av bildene har alltid vært en sosial handling, men bildene brukes også i økende grad som visuell kommunikasjon. Minnefunksjonen er ikke tapt, kanskje tvert imot står den sterkere enn noen gang i et samfunn hvor bildene har en stor plass i informasjon og kommunikasjon. Stadig flere av bildene som deles mellom unge er allikevel ment som øyeblikksbilder – de er ikke ment for å tas vare på.

  • #Megogrogaland
    1/1
    Stavanger Museum samler inn bilder på blant annet Instagram knyttet til folks opplevelser av det fredede skipet «M/S Rogaland». De har opprettet hashtaggen #Megogrogaland, som bildet over er tagget med. Fotograf: Sigurd Jansen, 2016. Fotograf: Sigurd Jansen

Problemstillinger

1.    Hvilke utfordringer og muligheter står museene ovenfor ved innsamling av digitalt fødte foto?
2.    Hvordan samsvarer innsamlingen av nyere tids fotografier med museenes strategiplaner og samfunnsoppdrag?
3.    Hvilke strategier kan vi velge for en målrettet, bærekraftig og relevant innsamling av digitalt fødte foto?

  • Fotoarkivar Madli Hjermann og Bernd Elmies fra Ryfylkemuseet i arbeid med en fotosamling.
    1/1
    Fotoarkivar Madli Hjermann - her i samarbeid med Bernd Elmies fra Ryfylkemuseet i forbindelse med et annet prosjekt i regi av museene i Rogaland. Foto: Ryfylkemuseet Foto: Ryfylkemuseet.

Gjennomføring og metode

Prosjektet har i hovedsak blitt gjennomført av fotoarkivaren for regionmuseene i Rogaland og Norsk Oljemuseum, men i samarbeid med de nevnte museene. Fotoarkivaren har som prosjektleder hatt ansvaret for å koordinere prosjektet, gjennomføre studien, sammenfatte alle resultater i en prosjektrapport og sørge for tilgjengeliggjøring av resultatene.

Det har vært en prosjektgruppebestående av en person fra hvert av de nevnte museene, samt Rogaland fylkeskommune. Prosjektgruppen har sammen med prosjektleder vurdert innholdet og problemstillinger i prosjektet, samt bidratt med redegjørelser for status for egne museers fotosamlinger, innsamlingsplaner og fokusområder. Prosjektleder har i tillegg søkt informasjon om status for andre museers fotosamlinger gjennom en forespørsel over fotonettverkets Facebook-gruppe og gjennom e-post med kolleger fra andre museer.

Mye av grunnlaget for prosjektgjennomføringen har ligget i studier av andre relevante prosjekter og arbeider. Informasjonen har vært tilgjengelig gjennom artikler og presentasjoner på internett, i bøker, e-postkorrespondanser og samtaler.

Det har blitt lagt vekt på formidling underveis, og prosjektet har blitt presentert på NRK Radio, på landskonferansen for foto, for samtidsnettverket og ved flere anledninger under seminarer for museene i Rogaland. Resultatene vil også tilgjengeliggjøres på aktuelle hjemmesider og Facebook-grupper, samt bli presentert på landskonferansen for foto og i Haugalandmuseenes årbok.