Bærekraftig forvaltning av museenes bygningssamlinger

I 2019 kartla og tilstandsvurderte museene i det nasjonale museumsnettverket nærmere 4 400 kulturhistoriske bygninger i sine samlinger. Det viste seg at om lag 2/3 av disse kunne kategoriseres som boliger eller landbruksbygninger. Resterende bygninger fordelte seg på 24 andre kategorier. De fleste bygningene ble opprinnelig oppført på 1800- og i første halvdel av 1900-tallet. Videre har mer enn halvparten av bygningene restaureringsbehov, og kostnadene for å få disse bygningene opp på et vedlikeholdsnivå kan være opp mot 3 milliarder kroner. Det vil dessuten koste om lag 400 millioner kroner årlig for museene å holde bygningene på et vedlikeholdsnivå fremover, og med de klimaendringene vi i dag opplever i Norge kan utfordringene bli enda større i fremtiden.

Er det bærekraftig å restaurere alle bygningene og å prioritere nok midler til vedlikehold, og hvordan kan dette koordineres med kulturminnevernet som står ovenfor mange av de samme utfordringene som museene? Er det rom for å samle inn flere bygninger, og hvilke bygninger skal i så fall samles inn av museene? Bør det prioriteres når det gjelder bygninger som skal restaureres og vedlikeholdes, kan det velges mer ressurssparende metodikker eller må det avhendes for at vi skal klare å ta vare på bygningssamlingene? Dersom det skal avhendes eller prioriteres, hvordan skal dette gjennomføres? Dessuten; kan de løsninger som må vurderes for bygningssamlingene også være løsninger for andre objektkategorier i museenes samlinger?

Disse spørsmålene og flere andre håper vi å få svar på når vi samler representanter for fylkeskommuner, byggnettverket og museer til webinar om bygningsvern i museene 12. november.