Museene har et ansvar for å ha tilfredsstillende kontroll over samlingene sine og for å sikre at samlingenes oppbevaringsforhold optimaliseres i forhold til klima, lys, vannskader, renhold, håndtering, brann- og tyverisikring, og konservering. Museene må også ha en plan for sikring av sine samlinger og for krisehåndtering.

Dette området omhandler langtidsbevaring av materiale som er født digitalt og fysisk materiale som digitaliseres for bevaring og for økt tilgang.

Dokumentariske fotografier en en naturlig del av forvaltningen av samlingene. Gjenstandsfoto vil kunne bidra til å sikre, gjenfinne og identifisere objekter. Foto er en effektiv metode for å registrere fysiske endringer over tid og i tilknytning hendelser. Digitale foto gjør samlingene mer tilgjengelige for et større publikum.

Det er nødvendig å holde dokumentert oversikt over hvilke objekter museet forvalter til enhver tid.

Museene har forvaltningsansvar for alle innlån, deponerte objekter, objekter som ikke er aksesjonsførte og rekvisitter på lik linje med den ordinære samlingen.

Har man rett til å gjøre som man vil med objektene man forvalter? I arbeidet med forvaltning av samlinger berører man etiske og juridiske spørsmål som opphavsrett, bruksrett, eiendomsrett og hensyn til personvern. Etiske hensyn (ICOMs museumsetiske regelverk) har vært sterkt vektlagt, ikke minst når det gjelder å ta objekter ut fra samlingene.

Samlingsutvikling er en bevisst handling som omfatter innsamling, men også avhending og destruksjon. For at samlingene ikke skal vokse uhemmet, kreves prioriteringsprosesser der en vurderer om samlingene er i tråd med museets formål og innsamlingsplan.

Fysisk tilgjengeliggjøring skjer gjennom utstillinger, inn- og utlån og bruk av samlinger til f.eks. demonstrasjonsformål. Det blir mer og mer vanlig å åpne magasinene for publikum, ikke bare i forskningsøyemed, men også som ledd i formidling. Digital tilgjengeliggjøring på nett via plattformer og applikasjoner, slik som www.digitaltmuseum.no omhandles også her.