Søk : «Håndtering»

En aksesjon er en formell tilvekst til samlingene.

Ved avhending går det juridiske eierskapet til en gjenstand fra en eier til en annen.

Benchmarks er et selvevalueringsverktøy for museer.

Museene har et ansvar for å ha tilfredsstillende kontroll over samlingene sine og for å sikre at samlingenes oppbevaringsforhold optimaliseres i forhold til klima, lys, vannskader, renhold, håndtering, brann- og tyverisikring, og konservering. Museene må også ha en plan for sikring av sine samlinger og for krisehåndtering.

Mange museer lager egne planer for bevaring eller har en bevaringsplan som delplan i en samlet samlingsforvaltningsplan. En bevaringsplan bør inneholde kapitler om magasinforhold og hvordan vedlikehold og forbedringer skal skje. Videre vil en slik plan kunne inneholde kapitler om klimaovervåking, rutiner for ettersyn og renhold, skadedyrkontroll, håndtering av objekter, mulige risiki med videre. En bevaringsplan bør bygge på Benchmarks. Her presenteres både noen råd om hvordan en bevaringsplan kan lages og noen eksempler på planer.

Hvilke begrep skal man bruke for lån som går over lang tid? Ofte er begrepsbruk styrt av hva som er praksis på den enkelte institusjon. Over tid kan begrepene endre betydning og nye begrep introduseres for å nyansere. Ulike museale prosesser kan gi behov for å avklare blant annet eierskap og forvaltningsansvar, som i tur synliggjør behov for ny felles begrepsforståelse og -praksis.

Museum of London og deres regionale bevaringsteam har utviklet et e-læringssystem for bevaring. Kurset omfatter ulike tema som plan for nødsituasjoner, håndtering av objekter, pakking av objekter på magasin og for transport, skadedyr m.v.

Det er mange grunner til at museumsobjekter emballeres. I magasin vil emballasje bidra til å beskytte objektene mot støv, lys og klimasvingninger. Ved transport vil emballasjen i tillegg virke stabiliserende og sikre objektet mot skader forårsaket av bevegelse og forflytning.

Ved forvaltning av fotografier berører man katalogisering, digitalisering, digital bevaring, magasinering, og rettighetshåndtering.

I følge museums-statistikken pr. 2019, finnes det omlag 35 millioner foto i norske museer.

Lån av objekter er av begrenset tid og har et spesifikt formål.

Her ligger lenker til kurs, seminar og konferanser som ble avholdt i 2018.

Hvorfor skal objektene fysisk merkes? Løse etiketter som festes på med hyssing og post-it lapper faller av - før eller siden skjer det. For å kunne koble objekt og dokumentasjon må objektene få fysisk merking så raskt som mulig etter at objektet er innlemmet i samlingene.

En merkelig vår er tilbakelagt, men vi håper koronatida har ført med seg noe godt også. Vi tenker spesielt på at flere ansatte på museene kanskje er blitt involvert i arbeid med samlingsforvaltning.

Preventiv konservering er forebyggende konservering.

Risikohåndtering er et grunnleggende aspekt i alle arbeidsområder innen museumsdrift. Alle langsiktige planer og alle daglige rutiner må identifisere trusler og sikre ansatte, besøkende, museumsobjekter, informasjonssystemer og bygninger. Når risikofaktorene er identifisert, må en lage sikringsplan, samt en forebyggende beredskapsplan med tilhørende plan for verdiredning.

Fysisk tilgjengeliggjøring skjer gjennom utstillinger, inn- og utlån og bruk av samlinger til f.eks. demonstrasjonsformål. Det blir mer og mer vanlig å åpne magasinene for publikum, ikke bare i forskningsøyemed, men også som ledd i formidling. Digital tilgjengeliggjøring på nett via plattformer og applikasjoner, slik som www.digitaltmuseum.no omhandles også her.

Tilstandsvurderinger er nødvendig dokumentasjon i tilknytning inntak, arbeid med planer for bevaring, for å vurdere grad av tilgjengelighet for publikum, og i forkant og etterkant av forflytning og transport av et objekt.

Både intern og ekstern transport krever planlegging; både med hensyn til sikring og bevaring av objekt og med hensyn til HMS.