Hopp til hovedinnhold

Merking av objekter

Hvorfor skal objektene fysisk merkes? For å kunne koble objekt og dokumentasjon må objektene få fysisk merking så raskt som mulig etter at objektet er innlemmet i samlingene. Unngå å bruke løse etiketter som post-it lapper og lignende. For å lette identifiseringen kan etiketter knytes på i tillegg til merkingen.

Å merke gjenstanden fysisk med museumssignatur og katalognummer (identifikasjonsnummer) er en viktig del av registreringsprosessen. Om dette ikke blir gjort, er mye av det andre arbeidet bortkastet. Nummeret identifiserer gjenstanden og knytter forbindelsen til dokumentasjonen omkring den. Et hovedprinsipp for merking av museumsgjenstander er at de skal merkes på en varig måte, men uten at merkingen ødelegger gjenstanden.

Vei i vellinga, ABMskrift#5, 2003
  • 1/1
    Merking må skje fysisk på selve objektet, ikke bare på en medfølgende etikett som lett faller av. Sverresborg/Ann Siri Hegseth Garberg

Gode råd

All merking skal være tydelig, men samtidig diskret! Om objektet er pakket inn for transport eller for magasinering må man også merke emballasjen.

Vei i vellinga, ABM-skrift#5, vedlagt under, gir gode råd om hvordan merkeprosessen bør foregå, hva en behøver å anskaffe for å merke (s. 24 - 26) og hvor på objektet merking bør skje. Fra s. 64 behandles merking av ulike materialer som tekstiler, keramikk, metall, papir, glass, skinn osv. 

Collections Trust har utgitt et hefte om merking av gjenstander Labelling and Marking Museum Objects Booklet fra 2008Her har også HMS-aspektet  fått oppmerksomhet. Denne kan lastes ned fra deres nettsider, se lenke under.

Det svenske Riksantikvarieämbetet har utviklet faktaark om kriminalteknisk merking av tyveriutsatt materiale. Dette kan være bronseskulpturer, kobbertak på bygninger o.a. Se dokumentet Kriminalteknisk skyddsmärkning

Slots- og kulturstyrelsen i Danmark skriver om merking av ulike typer materiale under tittelen Retningslinjer for mærking af kulturarvsgenstande. Lenke vedlagt.

SHAREMuseumsEast har blant annet laget instruksjonsvideoer om merking og merkeutstyr. Disse er tilgjengelige fra deres YouTube-kanal, og nederst på denne siden. 

ABM- skrift #5 Vei i vellinga. Håndbok i dokumentasjon av museumsgjenstander

"Håndboka inngår i en større satsning fra museumstjenestene hvor bedre dokumentasjon og registrering av museumssamlingene er et prioritert mål." (Innledning:3).  

Kriminalteknisk skyddsmärkning

 

Labelling and Marking booklet

Labelling and Marking booklet. Collections Trust 2008  

Permanent eller reversibel merking?

Det mest vanlige er direkte eller indirekte merking ved påskrift. Målet er at merkingen skal være stabil, men reversibel. Merkingen vil da ikke være et inngrep på objektet, og ikke volde stor skade på objektet. 

Man skal ikke merke direkte på objekter som ikke er i samlingen. For objekter som lånes inn, eller som vurderes til inntak, vil indirekte merking være et naturlig valg. For eksempel etiketter av syrefritt eller syntetisk papir, festet med bomullstråd. 

Selvklebende etiketter anbefales ikke. De vil over tiden falle av. For anbefalte metoder for indirekte merking, se nedenfor. 

Om merkingen skal være sikkerhet mot tyveri må objektene merkes direkte og permanent. Dette kan være stempel, preging, gravering, påskrudd skilt osv, ofte på bygningsdeler, offentlige skulpturer eller lignende. Dokumentet Kriminalteknisk skyddsmärkning vil da være en nyttig lesning.

Om man merker objektet på sekundære deler; ramme eller passepartout og lignende, må man huske at selve objektet tas ut av denne konteksten. 

DIREKTE MERKING:

  • Unngå inngrep på objektet som å skrape eller risse. Det anbefales ikke å skrive med sprittusj, kulepenn, eller lignende, direkte på objekter, spesielt porøse objekter (tekstiler, tre, papir osv.). Denne typen merking vil skade objektet og vil være umulig å fjerne uten å skade objektet. 
  • Ved merking av porøse objekter, som tre, kan man legge et lag med lakk (Paraloid B72 eller maleriferniss) der merkingen skal påføres. For ekstra stabilitet kan man også legge et lag lakk på merkingen når den er tørr. 
  • Papir (kunst på papir, bøker, arkivalier m.m.) merkes med bløt blyant påført med lett hånd. Stempel kan trekke seg gjennom papiret over tid, og vil gjøre våt behandling ved konservering av papir svært vanskelig.
  • Tekstiler merkes ved hjelp av ufarget bomullsbånd som er påført ID-nummeret. Båndet syes forsiktig fast på et diskret sted på tekstilen. 
  • Merking av CDer, disker, må gjøres med vannfast tusj. Unngå å skrive på metallet, skriv på feltet rundt senterhullet.

INDIREKTE MERKING: 

Objekter kan være for små til å merkes, eller de består av materiale som ikke lar seg merke direkte. Disse kan merkes på indirekte vis.

  • Selvklebende merkelapper anbefales ikke. Om man må lime på en lapp med ID-nummer kan man lage etikett av syntetisk papir. Denne limes fast med hvetestivelse (fri for kjemikalier) eller Paraloid B72 i noe høyere konsentrasjon enn når man bruker den som lakk. 
  • Om det er mulig kan man feste en lapp av syntetisk papir til objektet med bomullstråd. Merkelapper festet med tråd er også svært nyttig ved magasinering av større gjenstander da det minsker behovet for å håndtere objektet. De kan også festes på utsiden av eventuell emballasje.
  • Små deler eller gjenstander som ikke lar seg merke kan samles i poser eller pakkes i spesialtilpasset emballasje som så merkes tydelig.

Merkeutstyr

  • Vann- og lysfast tegnetusj som påføres med pensel eller penn. Sørg for å ha flere størrelser, og både sort og hvit, slik at merkingen best mulig kan tilpasses materialets farge og størrelse.
  • Blyanter (2b-4b) og blyantspisser. 
  • Pinsett.
  • Forstørrelsesglass.
  • Rensemiddel.
  • Klar lakk. For eksempel maleriferniss fortynnet med alkohol eller Paraloid B72 fortynnet med aceton. 
  • Slitesterkt syrefritt syntetisk papir /merkelapper, for eksempel Neobond eller Tyvek, for midlertidig merking, indirekte merking eller for ekstra merking av objekt på magasin /utenpå emballasje.
  • Ufarget og ubleket bommullsbånd, polyester sytråd og synål til merking av tekstiler. Tekstiltusj for å skrive på bomullstråden.
  • Et stykke foam, for eksempel Ethafoam, og tannpirkere for å skrive på bomullsbånd (se også video fra Collections Care).
  • Bomullspinner eller pinner og bomull for lett rengjøring og rensing. 
  • Metallskilt og fisketråd.
  • Hansker i lateks og bomull. Bruken tilpasses materialet. Snakk med konservator for rett type hansker til ditt materiale.

  • Målebånd og tommestokk.
  • ​Litt papp og papir for å prøve tusj / penn eller nødvendige notater.
  • Løsemiddel for lakk (avhengig av lakktypen) for korreksjoner.
  • Viskelær.
  • Saks.
  • Beskyttelsesbriller.
  • Plastposer til små gjenstander eller løse deler.

Merking og merkeutstyr

A Collections Care "How to" guide.

  • 1/4
    Hva bør man ha tilgjengelig i merkeskrinet? Laget av SHARE MuseumsEast 2012
  • 2/4
    Merking av papirgjenstander i museumssamlingen. Laget av SHARE MuseumsEast 2012
  • 3/4
    Merking av tekstiler i museumssamlinger. Laget av SHARE MuseumsEast 2012
  • 4/4
    Merking ved bruk av syntetisk papir og hvetestivelse. Laget av SHARE MuseumsEast 2012

Merking av et objekt bør foretas så snart et vedtak om inntak (en aksesjon) foreligger. Les mer om aksesjon her:

En aksesjon er en formell tilvekst til samlingene.

Merking av objekter kan ses som del av det forebyggende arbeidet ved museet. Når det blir foretatt tilstandsvurderinger av objekt bør man samtidig sikre at merkingen er tilfredsstillende.

Preventiv konservering er forebyggende konservering.

Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1